The Mysterines – «Afraid Of Tomorrows» (Fiction Records, 2024) Lite mystikk, men litt spennende likevel. Det alternative rockebandet The Mysterines fra nordvest i England, nærmere bestemt rundt Liverpool-traktene og halvøya The Wirral, ble til i 2015. Vokalist og gitarist Lia Metcalfe, bassist
Kasabian – «Happenings» (Sony, 2024) De gamle engelske indierockerne må opp i ringa. Det engelske indierock-bandet Kasabian så dagens lys i 1997, men det selvtitulerte debutalbumet kom ikke ut før sju år senere. Nå, tjue år etter den relativt solide debuten, er
Hiatus Kaiyote – «Love Heart Cheat Code» (Brainfeeder/Ninja Tune, 2024) Nai Palm lyser opp omgivelsene. Med sine tre kumpaner er dette en god ting. Det australske og passe psykedeliske neo soul-bandet som ble dannet i Melbourne i 2011, har med sitt fjerde
The Decemberists – «As It Ever Was, So It Will Be Again» (YABB Records, 2024) Bandet fra Portland viser evne til både å hente seg inn igjen og fornye seg selv etter drøye to tiår med musikalske fortellinger. En gang rundt millenniumskiftet
Hockey Dad – «Rebuild Repeat» (Farmer & The Owl, 2024) Hent snapphansken og plukk ned noen enkle indiepop-pucker fra Down Under. Samme dag som europamesterskapet i fotball startet, kom det australske indie-bandet Hockey Dad ut med sitt fjerde album. Dette var da
John Grant – «The Art Of The Lie» (Bella Union, 2024) …eller var det dybden som trumfet lengden? Den amerikanske låtskriveren John Grant, som først ble kjent som medgrunnlegger og pianospillende frontfigur i det alternative rockebandet The Czars i perioden 1994 til
Eels – «Eels Time!» (E Works, 2024) Det er bare å filosofere om tid og emosjoner samtidig som melodiene masserer ørene. Det amerikanske bandet Eels er ute med sitt 15. album. Vel, band og band, Eels er i prinsippet multi-instrumentalist Mark Oliver
DIIV – «Frog In Boiling Water» (Fantasy Records, 2024) Enten oppleves temperaturen behagelig over tid, eller så vil man komme seg ut av kjelen ganske raskt. Brooklyn-bandet DIIV, som helt i starten kalte seg Dive, har fra oppstarten i 2011 til nå
Richard Hawley – «In This City They Call You Love» (BMG, 2024) Crooneren vandrer stillferdig i gjenkjennelig terreng. Når man mikser litt Roy Orbison, litt Scott Walker og litt Elvis Costello, får man en hel Richard Hawley i crooner-format. Mannen fra Sheffield
Bernard Butler – «Good Grief» (365 Recordings, 2024) «Kjære vene», tenkte også jeg ved første lytting. Nå går det bedre, men bare litt. London-musikeren Bernard Butler er et navn som muligens best assosieres med gitaristembetet i Suede de første årene av 1990-tallet.
