Steven Wilson – «Hand Cannot Erase» (2015) Gå ikke glipp av denne intense historiefortelleren og hans mektige musikk. Steven Wilson er en av vår tids mest geniale musikere og produsenter. Han er en multiinstrumentalist fra England, også kjent som frontmann i bandet
Gil Scott-Heron – «Pieces Of A Man» (1971) En soleklar klassiker som anbefales til alle som ikke har oppdaget denne tidligere. Øvrige har nok allerede gravd seg dypt ned i hele diskografien. Den amerikanske soul/funk-legenden Gil Scott-Heron, også kalt hiphopens gudfar, ga
Rishloo – «Living As Ghosts With Buildings As Teeth» (2014) Et 11-album for min del, og forhåpentligvis liker flere denne kraftfulle skiva. Rishloo er det alternative Seattle-bandet som bød på en høyst uvanlig tittel på sitt album i 2014. Så er da
The Stone Roses – «The Stone Roses» (1989) Udiskutabel klassiker på den engelske alternativ-scenen. Våren 1989 kom det første av de to eneste albumene Manchester-bandet lagde, og for en debut! Det finnes ikke ett svakt spor på plata som muligens definerer starten
Opeth – «Watershed» (Special Edition) (2008) Stockholms store sønners spesialitet. Våre svenske venner har vært igjennom mange faser siden starten i 1990. Hele 14 album er utgitt, og de fleste av dem med mye variasjon. Grunnlegger og frontmann Mikael Åkerfeldt er platesamler
Brendan Benson – «Low Key» (Schnitzel) Ganske fint album fra den amerikanske artisten Brendan Benson funker omtrent som forventet. Brendan Benson ga ut sitt debutalbum «One Mississippi» for litt over et kvart århundre siden, og med de to brillefine etterfølgende albumene «Lapalco»
Suede – «Dog Man Star» (1994) Engelskmennenes alternative artrock-rus var avhengighetsskapende for nesten tretti år siden, og denne skiva sitter som et skudd fremdeles. I 1994 kom dette glitrende andrealbumet fra Londons indie-gjeng med Brett Anderson i spissen. Dette er også den
Rage Against The Machine – «RATM» (1992) RATM-låtene byr på sjeldent ren energioverføring. Timing is everything heter det seg, og i 1992 var verden klar for noe nytt. Med låter som «Killing In The Name» og «Bombtrack», solgte Los Angeles-bandets debutalbum til
Marvin Gaye – «What´s Going On» (1971) Soulkongen som døde så altfor tidlig, etterlot seg en udødelig klassiker. Da Motown-helten Marvin Gaye endelig fikk overbevist grunnlegger Berry Gordy om å gi ut dette soloalbumet på egne premisser, var det like fullt stor
Marillion – «Misplaced Childhood» (1985) Med en ekstra runde gjennom «Remastered»-maskinen kvalifiserer dette albumet til soleklar toppscore for min del. Det britiske progrock-bandet Marillion kom ut med albumet «Misplaced Childhood» i 1985. Dette var deres tredje utgivelse og anses som bandets definitive gjennombrudd. Med kjente
