Helado Negro – «Phasor» (4AD, 2024) Nord- og søramerikansk fusjon i én og samme person. Roberto Carlos Lange er bedre kjent under pseudonymet Helado Negro. Han har sneket seg gradvis inn i det moderne amerikanske musikklandskapet, men er kanskje ikke så kjent
Cheekface – «It’s Sorted» (New Professor Music, 2024) Selv om du kan bli fort mett, bør denne lekne trioen få deg i godt humør. Indierock-trioen Cheekface fra Los Angeles har et særegent uttrykk med sin snakkesalige vokalist, Greg Katz, i front. Her
J Mascis – «What Do We Do Now» (Sub Pop, 2024) Innflytelsesrik dinosaur flyter litt på status. Amerikanske Joseph Donald Mascis Jr, bedre kjent som bare JMascis, har satt sitt preg på rocken de siste førti årene med sin særegne stemme og
Kula Shaker – «Natural Magick» (Strange F.OL.K. Records, 2024) Tilbake med ellevill karusell av musikalske hippier, guder, alver og rocketroll. London-bandet Kula Shaker er tilbake med sitt sjuende studioalbum «Natural Magick» etter et par års pause. Siden forrige utgivelse har besetningen endret
Caligula’s Horse – «Charcoal Grace» (Inside Out Music, 2024) En upper fra Down Under. Caligula’s Horse fra Brisbane har holdt på lenge, men har vært en liten outsider innen prog metal-sjangeren. Dels fordi band som Dream Theater, Symphony X, Opeth og Meshuggah
Gruff Rhys – «Sadness Sets Me Free» (Rough Trade, 2024) Ikke så trist som man skulle tro. Gruff Rhys er en smart herremann fra Wales som har satt sitt preg på den britiske indie-scenen som vokalist og låtskriver siden 90-tallet. Helt fra
The Smile – «Wall Of Eyes» (XL Recordings, 2024) La oss rett og slett bare kalle dem kunstnere. Thom Yorke og Jonny Greenwood fra legendariske Radiohead og trommeslageren fra det spreke jazz-ensemblet Sons Of Kemet, Tom Skinner, utgjør trioen The Smile. Det
Slowshift – «World Going One Way» (Amuse, 2024) Hvis du får en dårlig musikkopplevelse her, har du for svakt anlegg eller så har du ikke spilt høyt nok. Da jeg hørte dem på Øyafestivalen i fjor sommer, tenkte jeg at her har
Future Islands – «People Who Aren’t There Anymore» (4AD, 2024) Retrospektive refleksjoner framfor futuristiske forhåpninger. Det amerikanske synth-popbandet Future Islands har siden starten, for snart tjue år siden, gjort seg bemerket med sitt svært melodiøse lydbilde og egenartete uttrykk. Frontfigur Samuel T.
Ambrosius – «Pathways» (FAJo Music, 2024) Denne spilleglade gjengen tar ingen omveier selv om de vandrer i flere musikalske landskaper. Etter noen EP-utgivelser de siste årene, debuterer Oslo-bandet Ambrosius denne helgen med langspilleren «Pathways». Bandets musikalske drakt virker rimelig sammensatt, for strengt
