Belle And Sebastian – «A Bit of Previous» (Matador) Rekk opp hånda den som er i stand til å lage noe søtt og fiffig på 1-2-3 og samtidig opprettholde oppfinnsomheten med relativt bra suksess et tosifret antall år med et tosifret antall
Let’s Eat Grandma – «Two Ribbons» (Transgressive Records) Norwich-duoen Rosa Walton og Jenny Hollingworth har en underlig tendens til å lage uforutsette popøyeblikk, og med sitt tredje studioalbum «Two Ribbons» leverer de jommen ganske bra igjen. Til tross for at disse to
Spiritualized – «Everything Was Beautiful» (Bella Union) Engelske Spiritualized er tilbake med sitt niende album på tretti år, og høres ut som et aldrende spacerock-band forventes å låte. Det er mye lyd og mindre mening, og selv om det ikke er så
Navnet skjemmer ingen når man samler litt indie-girlpower og bruker den alternative musikkpaletten godt. Gabrielle sa det jo så bra en gang i tiden….her er fem fine frøkners bidrag denne våren.
Fontaines D.C. – «Skinty Fia» (Partisan/Rough Trade) Dette Dublin-bandet er et bevis på at det er mulig å lage poetisk rock med dypereliggende mening uten å flashe globalpolitisk fetisjisme. Da er det vesentlig fetere å ha enkle samfunnsskråblikk og gi subtile hyllester.
Father John Misty – «Chloë And The Next 20th Century» (Sub Pop/Bella Union) Father John Misty ser utover publikum etter å ha fått ellevill jubel før konserten faktisk er i gang, og sier med et selvsikkert smil: «This should be easy….» Det
Destroyer – «Labyrinthitis» (Merge/Bella Union) Destroyer har nylig sluppet et album som egentlig ikke byr på andre overraskelser enn at det nesten er umulig å opprettholde balanse- og navigasjonsevne i denne musikalske labyrinten. Multiinstrumentalist og frontfigur Dan Bejar, har sammen med resten
Port Noir – «Cuts» (Despotz Records) Svenske Port Noir holder seg i samme havn, men det er lysere i horisonten enn tidligere. Hva er det med disse svenskene og musikk!? Hadde det ikke vært for VM og OL i nordiske grener (les:
Feeder – «Torpedo»(Big Teeth Music) Walisiske Feeder har holdt på en mannsalder, og var på aller sitt mest populære på begynnelsen av 2000-tallet med gode salgstall, priser og utmerkelser. Og det er helt forståelig. Ingen smågutter dette, altså. Feeder spiller alternativ, men
Placebo – «Never Let Me Go» (Elevator Lady/SO Recordings) Placebos åttende studioalbum må være det mest gjennomførte de noen gang har produsert. Her tas det oppgjør med samtidens overfladiske strømninger og dens futuristiske forsakelse. Like fullt er det noe optimisme å spore