Spiritualized – «Everything Was Beautiful» (Bella Union) Engelske Spiritualized er tilbake med sitt niende album på tretti år, og høres ut som et aldrende spacerock-band forventes å låte. Det er mye lyd og mindre mening, og selv om det ikke er så
Navnet skjemmer ingen når man samler litt indie-girlpower og bruker den alternative musikkpaletten godt. Gabrielle sa det jo så bra en gang i tiden….her er fem fine frøkners bidrag denne våren.
Fontaines D.C. – «Skinty Fia» (Partisan/Rough Trade) Dette Dublin-bandet er et bevis på at det er mulig å lage poetisk rock med dypereliggende mening uten å flashe globalpolitisk fetisjisme. Da er det vesentlig fetere å ha enkle samfunnsskråblikk og gi subtile hyllester.
Når det våres er det bare å komme seg ut av hiet og fyre opp anlegget. Her er Mikkels og Bjørns 11 + 11 utvalgte låter som til sammen utgjør vårens spilleliste. Lista inneholder både gøy og støy. Volumknappen kan aktivt brukes
Father John Misty – «Chloë And The Next 20th Century» (Sub Pop/Bella Union) Father John Misty ser utover publikum etter å ha fått ellevill jubel før konserten faktisk er i gang, og sier med et selvsikkert smil: «This should be easy….» Det
Red Hot Chili Peppers – «Unlimited Love» (Warner) Fullt restituerte og med gromgutten John Frusciante tilbake på gitar, skulle det borge for en bedre utgave av bandet enn på lenge. Men det holder ikke å bare gi gitaren til Frusciante og tro
Destroyer – «Labyrinthitis» (Merge/Bella Union) Destroyer har nylig sluppet et album som egentlig ikke byr på andre overraskelser enn at det nesten er umulig å opprettholde balanse- og navigasjonsevne i denne musikalske labyrinten. Multiinstrumentalist og frontfigur Dan Bejar, har sammen med resten
Port Noir – «Cuts» (Despotz Records) Svenske Port Noir holder seg i samme havn, men det er lysere i horisonten enn tidligere. Hva er det med disse svenskene og musikk!? Hadde det ikke vært for VM og OL i nordiske grener (les:
Feeder – «Torpedo»(Big Teeth Music) Walisiske Feeder har holdt på en mannsalder, og var på aller sitt mest populære på begynnelsen av 2000-tallet med gode salgstall, priser og utmerkelser. Og det er helt forståelig. Ingen smågutter dette, altså. Feeder spiller alternativ, men
Placebo – «Never Let Me Go» (Elevator Lady/SO Recordings) Placebos åttende studioalbum må være det mest gjennomførte de noen gang har produsert. Her tas det oppgjør med samtidens overfladiske strømninger og dens futuristiske forsakelse. Like fullt er det noe optimisme å spore
