The Wombats – «Oh! The Ocean» (AWAL, 2025) Tross tankevekkende tekster, formidler Liverpools trivelige trio budskapet atter en gang med fine harmonier. Tre år etter «Fix Yourself, Not The World» er Liverpool-bandet The Wombats tilbake med sitt sjette album, «Oh! The Ocean».
Inhaler – «Open Wide» (Polydor, 2025) De irske barndomskompisene har vokst, men har musikken også det? Nja… Den irske vennegjengen har vokst seg inn i 20-årene, og siden det meget lovende debutalbumet «It Won’t Always Be Like This» fra 2021, via oppfølgeren
Bartees Strange – «Horror» (4AD, 2025) Frykten er hans musikalske våpen. Bartees Strange, født Bartees Leon Cox Jr., er en artist som utfordrer måten musikk kan oppleves. Med en bakgrunn preget av konstant bevegelse har han skapt en kunstnerisk sfære som speiler
Manic Street Preachers – «Critical Thinking» (Columbia Records, 2025) The Manics er blitt voksne og belyser temaer som opptar dem på en mer raffinert måte enn før. Walisiske Manic Street Preachers har vært en del av det britiske indierock-landskapet i årtier. Bandet
John Glacier – «Like A Ribbon» (Young, 2025) Helt nyskapende er denne formidlingsformen ikke, men den er veldig stilig likevel. Denne gåtefulle artisten vil sannsynligvis overraske deg når du leser navnet samtidig som du forsøker å sette vokalen i logisk sammenheng. John
Horsegirl – «Phonetics On And On» (Matador, 2025) Trioens andre langspiller er litt gøyal, ganske skranglete og akkurat passe rar. I en verden der indierocken stadig omdefinerer seg selv, har Horsegirl markert seg som en av de mer særegne nykommerne. Trekløveret fra
Dream Theater – «Parasomnia» (InsideOut, 2025) Langlåtmesterne drømmer seg ikke helt bort. Bandet fra New York har kommet med noen episke utgivelser opp igjennom årene, og kanskje særlig på 90-tallet og frem til «Black Clouds & Silver Linings» i 2009. Dream Theater
Sharon Van Etten – «Sharon Van Etten & The Attachment Theory» (Jagjaguwar, 2025) Dette albumet virker som et helt nytt kapittel i Van Ettens kunstneriske bok. Sharon Van Etten har i mange år vært en særegen stemme innen det amerikanske alternativ-landskapet hvor
Kristian Kaupang – «Siste Sjanse» (Apollon Records, 2025) Skal du kun ha én visepop-skive på norsk i år er det fristende allerede nå, selv såpass tidlig på året, å si at det bare er å gå for nettopp denne helårsplata. Populærmusikk er
Bonnie ‘Prince’ Billy – «The Purple Bird» (Domino/No Quarter Records, 2025) Musikalsk landskapsarkitekt, men bør han egentlig lefle så mye med country? Bonnie «Prince» Billy, eller Will Oldham som han egentlig heter, har med sin solide låtskriving beveget seg i grenselandet mellom
