The Waterboys – «All Souls Hill» (Cooking Vinyl) Etter å ha hørt de første singlene var det mer Nay enn Yay, men ved nærmere lytting på resten av skiva, kan det faktisk virke som Mike Scott har klart å tråkke litt liv
I april og mai har det selvsagt kommet ut flere interessante album enn de som allerede er vurdert. Her er et utvalg som, på overtid, anbefales å gjøre egne meninger om. Det er mulig dine betraktninger er dramatisk annerledes, men det vet
Kevin Morby – «This Is A Photograph» (Dead Oceans) Utfordringen med å gi ut plater omtrent hvert år etter en debut eller et slags gjennombrudd, er at musikere kan bli overivrige og fyrer på med absolutt alt de har uavhengig av kvalitet.
The Smile – «A Light For Attracting Attention» (XL Recordings) The Smile er, som Radiohead-kompisene Thom Yorke og Jonny Greenwood, og Sons of Kemet-trommeslager, Tom Skinner, selv hevder, et Covid-lockdown-prosjekt. Og trioen leverer godt. Frigjort fra alle forventninger om hvordan de eksperimentelle
Pure Reason Revolution – «Above Cirrus» (InsideOut Music) Har du ikke hørt om Pure Reason Revolution, sier du? Vel, da har du noe å glede deg til. Dette bandet fra Reading, bestående av Chloe Alper og Jon Courtney, kommer overraskende på mange.
Spiritualized – «Everything Was Beautiful» (Bella Union) Engelske Spiritualized er tilbake med sitt niende album på tretti år, og høres ut som et aldrende spacerock-band forventes å låte. Det er mye lyd og mindre mening, og selv om det ikke er så
Fontaines D.C. – «Skinty Fia» (Partisan/Rough Trade) Dette Dublin-bandet er et bevis på at det er mulig å lage poetisk rock med dypereliggende mening uten å flashe globalpolitisk fetisjisme. Da er det vesentlig fetere å ha enkle samfunnsskråblikk og gi subtile hyllester.
Når det våres er det bare å komme seg ut av hiet og fyre opp anlegget. Her er Mikkels og Bjørns 11 + 11 utvalgte låter som til sammen utgjør vårens spilleliste. Lista inneholder både gøy og støy. Volumknappen kan aktivt brukes
Red Hot Chili Peppers – «Unlimited Love» (Warner) Fullt restituerte og med gromgutten John Frusciante tilbake på gitar, skulle det borge for en bedre utgave av bandet enn på lenge. Men det holder ikke å bare gi gitaren til Frusciante og tro
Destroyer – «Labyrinthitis» (Merge/Bella Union) Destroyer har nylig sluppet et album som egentlig ikke byr på andre overraskelser enn at det nesten er umulig å opprettholde balanse- og navigasjonsevne i denne musikalske labyrinten. Multiinstrumentalist og frontfigur Dan Bejar, har sammen med resten
