Simple Minds – «Direction Of The Heart» (BMG) Ikke forvent «Hey, hey, hey, hey!» på den 19. studioutgivelsen. Vi er årevis unna skiva «Sparkle In The Rain», det definitive gjennombruddsalbumet «Once Upon A Time» fra midten av 80-tallet, og monsterhiten «Don’t You
The Cult – «Under The Midnight Sun» (Black Hill Records) Gammel kult i nye klær overrasker stort! Du husker vel de sprelske låtene «She Sells Sanctuary» og «Rain» som The Cult leverte på albumet «Love» i 1985? Med dette som bakteppe, overrasker
Suede – «Autofiction» (BMG) Suede går tilbake til røttene med sitt niende studioalbum, og resultatet er helt nydelig. Med «Autofiction» drar 1996-besetningen med Brett Anderson, Mat Osman, Simon Gilbert, Neil Codling og Richard Oakes i gang et slags comeback av «Coming Up»,
White Lies – «As I Try Not To Fall Apart» (PIAS) Postpunk-ekvilibristene White Lies ljuger på alderen når de inviterer til Tour de 80-ies. Bandet fra London har holdt det gående siden 2007, og ble raskt kjent som et post-punkband å regne
Interpol «The Other Side Of Make-Believe» (Matador) To tiår med Interpol burde ikke kreve at man er god detektiv for å finne nye ledetråder som gjør musikken mer spennende, men her må virkelig ulike tilnærminger til for å knekke innovasjonskoden. New York-bandet
Alexisonfire – «Otherness» (Dine Alone Records) Post-hardcore møter punk og stoner rock. Hva betyr denne sjangersetningen egentlig? Fint lite. Selv synes jeg det er slitsomt med alle disse båsene band skal puttes i. Ikke er det veldig oppklarende heller. For på «Otherness» er
Fontaines D.C. – «Skinty Fia» (Partisan/Rough Trade) Dette Dublin-bandet er et bevis på at det er mulig å lage poetisk rock med dypereliggende mening uten å flashe globalpolitisk fetisjisme. Da er det vesentlig fetere å ha enkle samfunnsskråblikk og gi subtile hyllester.
Spector, Deathcrash og Palace = 3 x bands on the run in London Town. Her er tre turbobetraktninger og nylig aktiverte volumknapper.
Yard Act – «The Overload» (Zen F.C.) Yard Act er det aldrende bandet fra Leeds som plutselig har ramlet inn på den alternative musikkscenen uten særlig forvarsel med debutalbumet «The Overload». Etter, tilsynelatende i dobbelt forstand, å ha våknet opp på kommende
Shame – «Drunk Tank Pink« (Dead Oceans) Etter den lett absurde nyttårsraketten av en sistesingle «Nigel Hitter», smeller endelig engelske Shame nå til med en ellevill oppfølger til det solide debutalbumet «Songs of Praise» fra 2018. Tittelen «Drunk Tank Pink» henviser visstnok
