Pom Pom Squad – «Mirror Starts Moving Without Me» (City Slang, 2024) Balansegangen mellom det lekne og det dype er blitt en del av identiteten. Indierock-bandet Pom Pom Squad med Mia Berrin i spissen, er ute med sin andre langspiller siden oppstarten
Frank Hammersland – «The Ocean Sleeps Alone Tonight» (Apollon Records, 2024) Denne skiva forsterker ettermælet til en av Norges aller beste poplåtskrivere og vokalister. I denne omtalen tillater jeg meg å være litt mer personlig enn vanlig. Ikke fordi jeg kjente Frank
Blossoms – «Gary» (ODD SK Recordings, 2024) Bandet fra Greater Manchester konverterer indierock til annerledes gorillapop. Stockport-bandet Blossoms har holdt på i drøye ti år. Med sin indiepoprock-pakke har de trillet ut noen skikkelige ørevennlige perler hvor svært melodiøse poplåter bygget på
The Heavy Heavy – «One Of A Kind» (ATO Records, 2024) De engelske retro-vennene debuterer endelig med en hel langspiller i egendefinert tidsmaskin. Det relativt nye Brighton-bandet The Heavy Heavy har vi allerede fått et fint forhold til. Både konserten i Oslo
Travis – «L.A. Times» (BMG, 2024) En skotte i L.A. funker like fint som en engelskmann i N.Y. De skotske indie-favorittene som ble dannet på 1990-tallet ved The Glasgow School Of Art består i dag av frontfigur Fran Healy, gitarist Andy Dunlop,
Kasabian – «Happenings» (Sony, 2024) De gamle engelske indierockerne må opp i ringa. Det engelske indierock-bandet Kasabian så dagens lys i 1997, men det selvtitulerte debutalbumet kom ikke ut før sju år senere. Nå, tjue år etter den relativt solide debuten, er
Hockey Dad – «Rebuild Repeat» (Farmer & The Owl, 2024) Hent snapphansken og plukk ned noen enkle indiepop-pucker fra Down Under. Samme dag som europamesterskapet i fotball startet, kom det australske indie-bandet Hockey Dad ut med sitt fjerde album. Dette var da
Richard Hawley – «In This City They Call You Love» (BMG, 2024) Crooneren vandrer stillferdig i gjenkjennelig terreng. Når man mikser litt Roy Orbison, litt Scott Walker og litt Elvis Costello, får man en hel Richard Hawley i crooner-format. Mannen fra Sheffield
Bernard Butler – «Good Grief» (365 Recordings, 2024) «Kjære vene», tenkte også jeg ved første lytting. Nå går det bedre, men bare litt. London-musikeren Bernard Butler er et navn som muligens best assosieres med gitaristembetet i Suede de første årene av 1990-tallet.
Paul Weller – «66» (Solid Bond/Polydor, 2024) The Modfather feirer 66-årsdagen med nytt solostudioalbum. Det er ikke bare et tosifret antall soloalbum den engelske nestoren Paul Weller har levert siden karrierestarten på 70-tallet. Mannen som har vært en sentral skikkelse innen britisk
