OTTTO – «Life Is A Game» (ORG Music US) Når ungdommen overtar. Da trioen fra Los Angeles utga sitt selvtitulerte debutalbum i 2020, tok det på ingen måte av. Det manglet retning, og alt var et virvar av funk, punkrock og metal.
Metallica – «72 Seasons» (Blackened Recordings, 2023) Kanskje har Metallica hatt i overkant god tid på seg denne gangen, for deres nyeste album låter nesten litt for bra. Metallica er ikke bare ute og spiller konserter selv om det kan virke sånn.
Carnosus – «Visions Of Infinihility» (Carnosus Records, 2023) Er du venn med denne obskure delen av metallsjangeren, er jeg ganske sikker på at du også vil skru volumet rimelig høyt. Like sært som jazz kan være, finnes også sjangeren death metal. Og
In Flames – «Foregone» (Nuclear Blast) En av hovedeksponentene for såkalte Gothenburg Sound, er endelig tilbake med et album det lukter skikkelig svidd av. Spesielt om du tenner på melodeath. For melodic death metal er en av de vanskeligste sjangerne innen røff
Dio – «Lock Up The Wolves» (1990) Innelåste heavyrockere som kom seg litt for sent ut av studioet kan likevel være stolte av solid håndverk innen sjangeren. Rock jula inn med albumet som burde være på listen over «all time bad timings».
Queensrÿche – «Operation: Mindcrime» (1988) Denne skiva er genial, og lever selv i dag i beste velgående, også i konsertformat. Dette er et konseptalbum fra 1988 som fremdeles er regnet som noe av det største som har kommet innen hybriden heavy metal/progressive
Porcupine Tree – «Fear Of A Blank Planet» (2007) Progressivt snadder fra Steven Wilson og hans kumpaner. Progrock-bandet Porcupine Trees niende album ble av samtidsmusikere omtalt som «a masterpiece», og jeg er enig. Det ble blant annet kåret til «Album of the
Rishloo – «Living As Ghosts With Buildings As Teeth» (2014) Et 11-album for min del, og forhåpentligvis liker flere denne kraftfulle skiva. Rishloo er det alternative Seattle-bandet som bød på en høyst uvanlig tittel på sitt album i 2014. Så er da
Opeth – «Watershed» (Special Edition) (2008) Stockholms store sønners spesialitet. Våre svenske venner har vært igjennom mange faser siden starten i 1990. Hele 14 album er utgitt, og de fleste av dem med mye variasjon. Grunnlegger og frontmann Mikael Åkerfeldt er platesamler
Rage Against The Machine – «RATM» (1992) RATM-låtene byr på sjeldent ren energioverføring. Timing is everything heter det seg, og i 1992 var verden klar for noe nytt. Med låter som «Killing In The Name» og «Bombtrack», solgte Los Angeles-bandets debutalbum til
