Manic Street Preachers – «Critical Thinking» (Columbia Records, 2025) The Manics er blitt voksne og belyser temaer som opptar dem på en mer raffinert måte enn før. Walisiske Manic Street Preachers har vært en del av det britiske indierock-landskapet i årtier. Bandet
Horsegirl – «Phonetics On And On» (Matador, 2025) Trioens andre langspiller er litt gøyal, ganske skranglete og akkurat passe rar. I en verden der indierocken stadig omdefinerer seg selv, har Horsegirl markert seg som en av de mer særegne nykommerne. Trekløveret fra
Sharon Van Etten – «Sharon Van Etten & The Attachment Theory» (Jagjaguwar, 2025) Dette albumet virker som et helt nytt kapittel i Van Ettens kunstneriske bok. Sharon Van Etten har i mange år vært en særegen stemme innen det amerikanske alternativ-landskapet hvor
Bonnie ‘Prince’ Billy – «The Purple Bird» (Domino/No Quarter Records, 2025) Musikalsk landskapsarkitekt, men bør han egentlig lefle så mye med country? Bonnie «Prince» Billy, eller Will Oldham som han egentlig heter, har med sin solide låtskriving beveget seg i grenselandet mellom
Franz Ferdinand – «The Human Fear» (Domino, 2025) Det som bør bekymre med denne utgivelsen, er varigheten og den variable kvaliteten. Det skotske indierockbandet Franz Ferdinand ble, som så mange andre band fra Skottland, dannet i den kulturelle smeltedigelen Glasgow. Gjennom sin
The Blue Aeroplanes – «Swagger» (Ensign/Chrysalis, 1990) I påvente av at musikkåret 2025 skal starte for alvor, trekker vi fram denne gamle godbiten. I 1981 dannet brødrene Gerard og John Langley Bristol-bandet The Blue Aeroplanes sammen med Wojtek Dmochowski, og har siden
The Softies – «The Bed I Made» (Father/Daughter Records, 2024) To gamle venninner gjenfinner tonen. Og det noe så inderlig også. Etter 24 år er den amerikanske indiepop-duoen The Softies tilbake for å smøre øreganger med sin minimalistiske og følsomme musikkstil. Siden
Mannequin Pussy – «I Got Heaven» (Epitaph, 2024) Hvor himmelsk dette er kan diskuteres, men det er bra nok om man liker indierock med en anelse punk. Helt siden den selvtitulerte albumdebuten for ti år siden, har Philadelphia-baserte Mannequin Pussy markert seg
Årets julekalender har en ny vri enn foregående år. Tidligere valgte vi ut albumer vi mente volumknappen burde vris til 11, eller skiver fra spesifikke årstall vi mente det kom en rekke godbiter i ulike sjangere. I år har vi tatt for
Happy Mondays – «24 Hour Party People» (Factory Records, 1987) Salford-bandet Happy Mondays dukket opp på Manchesters musikkscene allerede i 1980, men det var ikke før i 1987 de albumdebuterte med den klingende tittelen «Squirrel And G-Man Twenty Four Hour Party People
