Her er noen små betraktninger om utvalgte konserter fra festivaldagene 10.-13. august. Vi forbeholder oss retten til raushet, samt at artistenes opptredener vurderes opp mot dem selv, og ikke hva de burde ha vært fordi noen liker andre artister og sjangere bedre.
Sun´s Signature – «Sun´s Signature» (Partisan Records) Den ufrivillige dronningen av drømmepop er tilbake med en smakebit av luftig eleganse, og forhåpentligvis er det enda mer i vente fra Elizabeth Fraser etter denne femspors EP-en. Sun’s Signature er et alternativt samarbeidsprosjekt mellom
Metric – «Formentera» (Thirty Tigers) Metric måler krefter med seg selv, og byr på fargerike låter. De kommer langt med det. Metric kommer ikke fra intet. Dette ikoniske indierock-bandet fra Canada har holdt på i over tjue år, og mange av dem
Interpol «The Other Side Of Make-Believe» (Matador) To tiår med Interpol burde ikke kreve at man er god detektiv for å finne nye ledetråder som gjør musikken mer spennende, men her må virkelig ulike tilnærminger til for å knekke innovasjonskoden. New York-bandet
Gwenno – «Tresor» (Heavenly Records) Kornisk er kosmisk. Det kan vi skrive under på når Gwenno Mererid Saunders’ tredje soloalbum nå er ute. Hvem er nå denne Gwenno Mererid Saunders, tenker du kanskje? Jo, hun er en kul walisisk artist som har
Foals – «Life Is Yours» (Warner/ADA) Oxford er sannsynligvis mest kjent for sitt universitet, men byen har også en alternativ musikkscene med band som Radiohead, Ride, Swervedriver, Supergrass og Foals. Sistnevnte er nå ute med sin syvende utgivelse, og for første gang
Wilco – «Cruel Country» (dBpm) Når Jeff Tweedy går inn i produksjonslokalene, materialiserer resultatene seg fort og låtene blir som oftest mange. Wilcos siste album er kvalitetsmessig oppløftende som vanlig, og fundamentet er selvsagt tuftet på amerikansk folkrock formidlet av en glitrende
The Waterboys – «All Souls Hill» (Cooking Vinyl) Etter å ha hørt de første singlene var det mer Nay enn Yay, men ved nærmere lytting på resten av skiva, kan det faktisk virke som Mike Scott har klart å tråkke litt liv
I april og mai har det selvsagt kommet ut flere interessante album enn de som allerede er vurdert. Her er et utvalg som, på overtid, anbefales å gjøre egne meninger om. Det er mulig dine betraktninger er dramatisk annerledes, men det vet
Kevin Morby – «This Is A Photograph» (Dead Oceans) Utfordringen med å gi ut plater omtrent hvert år etter en debut eller et slags gjennombrudd, er at musikere kan bli overivrige og fyrer på med absolutt alt de har uavhengig av kvalitet.
