Gorillaz – «Cracker Island» (Parlophone/Warner Records) Nye animerte krumspring fra den musikalske jungelen. Grunnen til at Gorillaz har klart å holde seg høvelig aktuelle, er selvsagt at de er smarte folk som kan sine saker. Det er Damon Albarn, kjent som vokalisten
Shame – «Food For Worms» (Dead Oceans) Gjengen fra Sør-London klarer delvis å frigjøre seg noe fra den klassiske stakkato-dunkende aggressiviteten ved å gi lydbildet fyldigere produksjon. Etter kanondebuten «Songs For Praise» og den påfølgende depressive, men ganske så greie skiva «Drunk Tank
Paramore – «This Is Why» (Atlantic Records) Det amerikanske punkpopbandet Paramore leverer tvungen utvikling på sitt sjette studioalbum, og de gjør det med et smittende engasjement. Fra å være et tenåringsband, som slo til gjennom fullt med albumet «Riot!» i 2007, til
Inhaler – «Cuts & Bruises» (Polydor) Det «vanskelige andrealbumet» gir plateselskapene pustebesvær når de har tegnet kontrakt med et lovende band, og debuten var bra. Konklusjonen er vel at normal åndedrett fortsatt bør være rimelig stabil. Når Inhaler i dag slipper sin
Yo La Tengo – «This Stupid World» (Matador) New Jersey-skranglefantene Yo La Tengo, leverer igjen alternative lyder i sus og dus. I ordenes rette forstand. Dette fine bandet bestående av det kontinuitetsbærende paret Ira Kaplan og Georgia Hubley, samt James McNew, oppsto
Tennis – «Pollen» (Mutually Detrimental) Opplever du at ballvekslingen varer lengre enn ønsket, er det etter alt å dømme fordi det allerede trygge grunnspillet nesten blir litt kjedelig. «Anyone for tennis» spurte muligens den ene av filosofistudentene den andre i 2008. Sannsynligvis
Gaz Coombes – «Turn The Car Around» (Hotfruit/Virgin) Forfriskende start på året med Supergrass-sjefens nyeste soloalbum. Det er lenge siden Gareth Michael Coombes og hans Oxford-kumpaner energisk og euforisk smalt ut av indie-høyttalerne med strofene «we are young/we run green/keep our teeth
Belle And Sebastian – «Late Developers» (Matador) Trekvart år etter det forrige albumet «A Bit Of Previous», forsøker Glasgow-gjengen Belle And Sebastian seg igjen med en søt og naivistisk indiepop-skive. De elleve nye låtene befinner seg fortsatt i samme univers som Stuart
Og helt på tampen av året har vi skrapt sammen en liten spalte av oppløftende oppsop innen indiepop-sjangeren. En, etter hvert, veldig vid sjanger hvor man omtrent kan stappe alle artister som ikke smeller inn på mainstreamlistene, men som kunne vært innom.
På selveste julaften har vi laget en tretrinnsrakett fra 80-tallet. Vi håper dere har hatt en fin nedtelling med oss på Volum11, og vi ønsker med dette god jul til alle dere lesere. Trioen i omtalen bør være gaver i seg selv.
