Kalandra – «A Frame Of Mind» (By Norse Music, 2024) Hva med litt progressiv folkrock, ispedd en dose pop? Norske Kalandra har du kanskje hørt tidligere uten å vite om det. I tillegg til det glimrende debutalbumet «The Line» fra 2020, har
Wilco – «Hot Sun Cool Shroud» (dBpm Records Inc., 2024) Et fint lite tilskudd til Wilco-samlingen. I slutten av juni var Wilco plutselig tilbake med en ny utgivelse i form av EP-en «Hot Sun Cool Shroud». Med tanke på tid fra utgivelse
Tucker Zimmerman – «Dance Of Love» (4AD, 2024) Gammel kjærlighet ruster ikke i cowboyland. Det er 55 år siden den amerikanske singer-songwriteren Tucker Zimmerman debuterte med det høyt verdsatte albumet «Ten Songs». Med seg på laget hadde han både Yes-nestoren Rick Wakeman
Bright Eyes – «Five Dice, All Threes» (Dead Oceans, 2024) De alternative Ohama-folkrockerne rører ved følelsene. Amerikanske Bright Eyes med Conor Oberst i spissen feirer i prinsippet 30-årsjubileum neste år, og med sine nåværende, og etter hvert så trofaste våpendragere Mike Mogis
Rapporter fra utvalgte konserter på Øyafestivalen i Tøyenparken, Oslo, 7.-10. august 2024. Norsk-iranske Amanda Delara tok Amfiet med storm fra første strofe med sine fengende låter denne relativt våte sensommerdagen. Og det var kanskje ikke så rart siden hennes ekstremt sjarmerende vesen
Big Big Train – «The Likes Of Us» (InsideOutMusic, 2024) Dette er progrock med melodiøs letthet som funker utmerket om man skal favne flere lyttere enn nisjespesialistene. Det progressive rockebandet Big Big Train som ble dannet i Bournemouth i 1990, spiller musikk
The Decemberists – «As It Ever Was, So It Will Be Again» (YABB Records, 2024) Bandet fra Portland viser evne til både å hente seg inn igjen og fornye seg selv etter drøye to tiår med musikalske fortellinger. En gang rundt millenniumskiftet
Eels – «Eels Time!» (E Works, 2024) Det er bare å filosofere om tid og emosjoner samtidig som melodiene masserer ørene. Det amerikanske bandet Eels er ute med sitt 15. album. Vel, band og band, Eels er i prinsippet multi-instrumentalist Mark Oliver
Richard Hawley – «In This City They Call You Love» (BMG, 2024) Crooneren vandrer stillferdig i gjenkjennelig terreng. Når man mikser litt Roy Orbison, litt Scott Walker og litt Elvis Costello, får man en hel Richard Hawley i crooner-format. Mannen fra Sheffield
Bernard Butler – «Good Grief» (365 Recordings, 2024) «Kjære vene», tenkte også jeg ved første lytting. Nå går det bedre, men bare litt. London-musikeren Bernard Butler er et navn som muligens best assosieres med gitaristembetet i Suede de første årene av 1990-tallet.
