Father John Misty – «Mahashmashana» (Sub Pop/Bella Union, 2024) Menneskets søken etter det uforgjengelige i en forgjengelig tilværelse. To år etter forrige gode, men ganske så annerledes album «Chloë And The Next 20th Century», har Josh Tillman alias Father John Misty navigert
The Smile – «Cutouts» (XL Recordings, 2024) Det er åpenbart ingen skrivesperre hos de engelske art-rockerne siden årets andre album allerede er ute. Det er kun trekvart år siden denne ytterst produktive trioen bestående av Radioheads Thom Yorke og Jonny Greenwood, samt
David Gilmour – «Luck And Strange» (Sony Music, 2024) Gammel traver er fortsatt god. Det er nå 46 år siden David Gilmours selvtitulerte debutsoloalbum kom ut. Det var en særdeles trivelig utgivelse for både Pink Floyd-fans og andre musikkinteresserte, der låter som
Mercury Rev – «Born Horses» (Bella Union, 2024) Er det en hest, er det en fugl…det er en rev; jepp, Mercury Rev i en litt annen drakt. New York-bandet Mercury Rev har holdt på med sine eksperimentelle viderverdigheter siden 1989. Under ledelse
The The – «Ensoulment» (Cineola Ltd / earMUSIC, 2024) Drøye tretti år senere fant Matt Johnson ut at det var på tide med en oppfølger til «Dusk». I hvert fall tilsynelatende. Vi starter umiddelbart med «Dusk» som referanse selv om dette ikke
Nick Cave – «Wild God» (Play It Again Sam, 2027) Dersom formålet var å skape noe vakkert ved å omforme sorg til kjærlighet, har den australske nestoren klart det med glans. Hva kan man egentlig skrive om Nicholas Edward Cave, for de
Rapporter fra utvalgte konserter på Øyafestivalen i Tøyenparken, Oslo, 7.-10. august 2024. Med Ellie Linden i front dro Das Body sitt indiepoppete synth-party på Vindfruen, hvor et svartkledd kor bisto henne og bandet i store deler av settet. Det vil si, koret
John Cale – «POPtical Illusion» (Double Six/Domino, 2024) Waliseren har uttrykt følelser gjennom musikken i seksti år, og jaggu treffer han ganske bra igjen. Det er ikke alle godt voksne herremenn som framstår like vitale, i hvert fall ikke om de har
Ed Harcourt – «El Magnifico» (Deathless Recordings, 2024) Bra, men ikke magnifique. Ed Harcourt er den talentfulle, pianospillende engelskmannen som nå har gitt ut ti album siden 2001. Med sitt absolutt strålende «Here Be Monsters», hvor gullsingler som «Something In My Eye»,
Elbow – «Audio Vertigo» (Polydor, 2024) Ett av Burys beste band balanserer mellom en rekke stilarter og lydbilder. Og de gjør det med bravur. Engelske Elbow er ute med sitt tiende studioalbum, og skal man spille indierock i disse dager, bør man
