Complete Mountain Almanac – «Complete Mountain Almanac» (Bella Union) Er ikke dette Rebekka & The Dessners, spør du deg selv (eller kanskje ikke)? Jo, eller nei…eller jo, men dette er litt mer avansert enn som så. Også er det så fint. Det
Og helt på tampen av året har vi skrapt sammen en liten spalte av oppløftende oppsop innen indiepop-sjangeren. En, etter hvert, veldig vid sjanger hvor man omtrent kan stappe alle artister som ikke smeller inn på mainstreamlistene, men som kunne vært innom.
David Bowie – «Hunky Dory» (1971) Legendarisk album fra den heftigste kameleonen i rockens historie. 1971 var en særdeles god årgang for albumutgivelser, og David Bowie bidro med sitt eminente album «Hunky Dory». Denne skiva er i større grad pianobasert sammenlignet med
Her kommer noen turbobetraktninger om tre nordamerikanske artisvarianter. Vi innleder kort med en New York-trio, deretter en Los Angeles-trio og til slutt en canadisk multikunstner. Helgen bør være reddet. I hvert fall for noen. Yeah Yeah Yeahs – «Cool It Down» (Secretly
Her er noen små betraktninger om utvalgte konserter fra festivaldagene 10.-13. august. Vi forbeholder oss retten til raushet, samt at artistenes opptredener vurderes opp mot dem selv, og ikke hva de burde ha vært fordi noen liker andre artister og sjangere bedre.
Foals – «Life Is Yours» (Warner/ADA) Oxford er sannsynligvis mest kjent for sitt universitet, men byen har også en alternativ musikkscene med band som Radiohead, Ride, Swervedriver, Supergrass og Foals. Sistnevnte er nå ute med sin syvende utgivelse, og for første gang
I april og mai har det selvsagt kommet ut flere interessante album enn de som allerede er vurdert. Her er et utvalg som, på overtid, anbefales å gjøre egne meninger om. Det er mulig dine betraktninger er dramatisk annerledes, men det vet
Florence + The Machine – «Dance Fever» (Polydor) Så er hun tilbake igjen, fantastiske Florence. Men hun er ikke helt alene der hun danser seg gjennom verden i flagrende gevanter og hjertet utenpå serken. Det er generelt sett høy kvalitet over studioalbumene
Let’s Eat Grandma – «Two Ribbons» (Transgressive Records) Norwich-duoen Rosa Walton og Jenny Hollingworth har en underlig tendens til å lage uforutsette popøyeblikk, og med sitt tredje studioalbum «Two Ribbons» leverer de jommen ganske bra igjen. Til tross for at disse to
Navnet skjemmer ingen når man samler litt indie-girlpower og bruker den alternative musikkpaletten godt. Gabrielle sa det jo så bra en gang i tiden….her er fem fine frøkners bidrag denne våren.
