På selveste julaften har vi laget en tretrinnsrakett fra 80-tallet. Vi håper dere har hatt en fin nedtelling med oss på Volum11, og vi ønsker med dette god jul til alle dere lesere. Trioen i omtalen bør være gaver i seg selv.
The Smiths – «Strangeways, Here We Come» (1987) Livsvarig avhengighet slår inn når du stenger deg inne med verdens mest fengslende depperock. «Strangeways, Here We Come» var det siste av de fire rene studioalbumene The Smiths slapp på like mange år. «Strangeways»
Cocteau Twins – «Treasure» (1984) Lukk øynene, skru av lyset, trekk pusten og drøm deg bort i en verden du egentlig ikke kjenner. Denne glitrende dreampop/shoegaze-skiva, er de skotske indie-rockerne Cocteau Twins’ tredje studioalbum på 4AD-labelet. For folk med hang til new
Porcupine Tree – «Fear Of A Blank Planet» (2007) Progressivt snadder fra Steven Wilson og hans kumpaner. Progrock-bandet Porcupine Trees niende album ble av samtidsmusikere omtalt som «a masterpiece», og jeg er enig. Det ble blant annet kåret til «Album of the
Steven Wilson – «Hand Cannot Erase» (2015) Gå ikke glipp av denne intense historiefortelleren og hans mektige musikk. Steven Wilson er en av vår tids mest geniale musikere og produsenter. Han er en multiinstrumentalist fra England, også kjent som frontmann i bandet
Rishloo – «Living As Ghosts With Buildings As Teeth» (2014) Et 11-album for min del, og forhåpentligvis liker flere denne kraftfulle skiva. Rishloo er det alternative Seattle-bandet som bød på en høyst uvanlig tittel på sitt album i 2014. Så er da
The Stone Roses – «The Stone Roses» (1989) Udiskutabel klassiker på den engelske alternativ-scenen. Våren 1989 kom det første av de to eneste albumene Manchester-bandet lagde, og for en debut! Det finnes ikke ett svakt spor på plata som muligens definerer starten
Brendan Benson – «Low Key» (Schnitzel) Ganske fint album fra den amerikanske artisten Brendan Benson funker omtrent som forventet. Brendan Benson ga ut sitt debutalbum «One Mississippi» for litt over et kvart århundre siden, og med de to brillefine etterfølgende albumene «Lapalco»
Suede – «Dog Man Star» (1994) Engelskmennenes alternative artrock-rus var avhengighetsskapende for nesten tretti år siden, og denne skiva sitter som et skudd fremdeles. I 1994 kom dette glitrende andrealbumet fra Londons indie-gjeng med Brett Anderson i spissen. Dette er også den
Rage Against The Machine – «RATM» (1992) RATM-låtene byr på sjeldent ren energioverføring. Timing is everything heter det seg, og i 1992 var verden klar for noe nytt. Med låter som «Killing In The Name» og «Bombtrack», solgte Los Angeles-bandets debutalbum til