Rishloo – «Living As Ghosts With Buildings As Teeth» (2014) Et 11-album for min del, og forhåpentligvis liker flere denne kraftfulle skiva. Rishloo er det alternative Seattle-bandet som bød på en høyst uvanlig tittel på sitt album i 2014. Så er da
Opeth – «Watershed» (Special Edition) (2008) Stockholms store sønners spesialitet. Våre svenske venner har vært igjennom mange faser siden starten i 1990. Hele 14 album er utgitt, og de fleste av dem med mye variasjon. Grunnlegger og frontmann Mikael Åkerfeldt er platesamler
Rage Against The Machine – «RATM» (1992) RATM-låtene byr på sjeldent ren energioverføring. Timing is everything heter det seg, og i 1992 var verden klar for noe nytt. Med låter som «Killing In The Name» og «Bombtrack», solgte Los Angeles-bandets debutalbum til
Marillion – «Misplaced Childhood» (1985) Med en ekstra runde gjennom «Remastered»-maskinen kvalifiserer dette albumet til soleklar toppscore for min del. Det britiske progrock-bandet Marillion kom ut med albumet «Misplaced Childhood» i 1985. Dette var deres tredje utgivelse og anses som bandets definitive gjennombrudd. Med kjente
Queensrÿche – «Digital Noise Alliance» (Century Media) Queensrÿche har famlet lenge, men prøver seg igjen på storhet i sjangeren melodisk heavy metal. Rockerne fra Seattle, Washington trenger kanskje en kjapp intro. I 1988 klarte de kunststykket å forene to motstridene musikkleire. Både
Wunderhorse – «Cub» (Communion Group Ltd) En spennende artist med røtter fra ellevill garasjerock. Jacob Slater var en eksentrisk og utagerende vokalist i det garasjepunk-ish London-bandet Dead Pretties. De rakk bare å gi ut noen få singler før flammen døde ut noen
King Buffalo – «Regenerator» (Stickman Records) I vår tid omgis vi av støy i enhver sammenheng. Er det ikke fly eller biler, så er det i det minste summing fra et kjøleskap, eller en fryser. Og skulle strømmen gå, vil tinnitus garantert
Brutus – «Unison Life» (Sargent House) Brutus fra Belgia tar en ny runde med romklang for å glede oss litt ekstra. Det er ingen tvil om at denne alternative trioen er et gøyalt band, for vokalist og trommis Stefanie Mannaerts multitasker glimrende
Simple Minds – «Direction Of The Heart» (BMG) Ikke forvent «Hey, hey, hey, hey!» på den 19. studioutgivelsen. Vi er årevis unna skiva «Sparkle In The Rain», det definitive gjennombruddsalbumet «Once Upon A Time» fra midten av 80-tallet, og monsterhiten «Don’t You
a-ha – «True North» (RCA / Sony Music) Jeg trodde vel aldri jeg skulle si det, men her er det for lite Morten Harket. Å fortelle noe nytt om a-ha er ikke enkelt. For når de kommer med ny musikk, er det
