Paramore – «This Is Why» (Atlantic Records) Det amerikanske punkpopbandet Paramore leverer tvungen utvikling på sitt sjette studioalbum, og de gjør det med et smittende engasjement. Fra å være et tenåringsband, som slo til gjennom fullt med albumet «Riot!» i 2007, til
In Flames – «Foregone» (Nuclear Blast) En av hovedeksponentene for såkalte Gothenburg Sound, er endelig tilbake med et album det lukter skikkelig svidd av. Spesielt om du tenner på melodeath. For melodic death metal er en av de vanskeligste sjangerne innen røff
Riverside – «ID.Entity» (InsideOutMusic) Progrockens Modern Talking er tilbake med en tidsriktig utgivelse i en inflasjonspreget sjanger. Låtene til Riverside har alltid vært av typen lappeteppemonterte låter. Derfor sammenlignes de ofte med progband som The Pineapple Thief og Porcupine Tree, og de ønsker nok å være tøffere
Van Halen – «Van Halen» (1978) Rockere verden over bør være lykkelige over at Pasadena-gjengen reddet sjangeren med dette albumet mot slutten av 1970-tallet. I en tid der menneskeheten stod i fare for å bli fullstendig overkjørt av disco og punk, kom
Dio – «Lock Up The Wolves» (1990) Innelåste heavyrockere som kom seg litt for sent ut av studioet kan likevel være stolte av solid håndverk innen sjangeren. Rock jula inn med albumet som burde være på listen over «all time bad timings».
Neil Young – «Harvest» (1972) Den gamle mannen er fortsatt ung. Albumet «Harvest» fra 1972 er en klassiker av en plate for flere enn meg. Låtene ble stort sett skrevet på Neil Young soloturné året før, som var typisk for skrivekløen mange
Queensrÿche – «Operation: Mindcrime» (1988) Denne skiva er genial, og lever selv i dag i beste velgående, også i konsertformat. Dette er et konseptalbum fra 1988 som fremdeles er regnet som noe av det største som har kommet innen hybriden heavy metal/progressive
Porcupine Tree – «Fear Of A Blank Planet» (2007) Progressivt snadder fra Steven Wilson og hans kumpaner. Progrock-bandet Porcupine Trees niende album ble av samtidsmusikere omtalt som «a masterpiece», og jeg er enig. Det ble blant annet kåret til «Album of the
Genesis – «Genesis» (1983) Noen ganger funker 80-tallet bedre enn man skulle tro. That’s all! Under kriteriet av at ingen låter på dette selvtitulerte albumet er dårlige, står denne skiva fjellstøtt til et maksnivå på volumvrideren. Det engelske bandet Genesis’ tolvte og
Steven Wilson – «Hand Cannot Erase» (2015) Gå ikke glipp av denne intense historiefortelleren og hans mektige musikk. Steven Wilson er en av vår tids mest geniale musikere og produsenter. Han er en multiinstrumentalist fra England, også kjent som frontmann i bandet