Det er så mange bra artister her til lands at det er en fryd. Noen av de fineste platene som har kommet ut den seneste tiden, er disse strålende sakene fra Pogo Pops, Gundelach og Beharie. Sjekk ut hva Norge har å
Wilco – «Cruel Country» (dBpm) Når Jeff Tweedy går inn i produksjonslokalene, materialiserer resultatene seg fort og låtene blir som oftest mange. Wilcos siste album er kvalitetsmessig oppløftende som vanlig, og fundamentet er selvsagt tuftet på amerikansk folkrock formidlet av en glitrende
Harry Styles – «Harry’s House» (Columbia) Skal du kjøpe kun ett rent popalbum i løpet av dette året, bør du kjøpe siste plata til den fortsatt relativt unge herremannen, Harry Styles. Denne utgivelsen er spekket med gode poplåter, og du skal jaggu
The Waterboys – «All Souls Hill» (Cooking Vinyl) Etter å ha hørt de første singlene var det mer Nay enn Yay, men ved nærmere lytting på resten av skiva, kan det faktisk virke som Mike Scott har klart å tråkke litt liv
I april og mai har det selvsagt kommet ut flere interessante album enn de som allerede er vurdert. Her er et utvalg som, på overtid, anbefales å gjøre egne meninger om. Det er mulig dine betraktninger er dramatisk annerledes, men det vet
Kevin Morby – «This Is A Photograph» (Dead Oceans) Utfordringen med å gi ut plater omtrent hvert år etter en debut eller et slags gjennombrudd, er at musikere kan bli overivrige og fyrer på med absolutt alt de har uavhengig av kvalitet.
Florence + The Machine – «Dance Fever» (Polydor) Så er hun tilbake igjen, fantastiske Florence. Men hun er ikke helt alene der hun danser seg gjennom verden i flagrende gevanter og hjertet utenpå serken. Det er generelt sett høy kvalitet over studioalbumene
Khruangbin – en turbo-odyssé (Night Time Stories/Dead Oceans) Selv om dette ikke lenger er brennaktuelt, må vi likevel snakke litt om Khruangbin. Denne Houston-trioen med det merkelige navnet, som svært få i verden utenfor Thailand forstår hva betyr, har siden 2015 gitt
Belle And Sebastian – «A Bit of Previous» (Matador) Rekk opp hånda den som er i stand til å lage noe søtt og fiffig på 1-2-3 og samtidig opprettholde oppfinnsomheten med relativt bra suksess et tosifret antall år med et tosifret antall
Let’s Eat Grandma – «Two Ribbons» (Transgressive Records) Norwich-duoen Rosa Walton og Jenny Hollingworth har en underlig tendens til å lage uforutsette popøyeblikk, og med sitt tredje studioalbum «Two Ribbons» leverer de jommen ganske bra igjen. Til tross for at disse to
