Fleet Foxes – «A Very Lonely Solstice» (Anti-) I fjor mente jeg at Fleet Foxes ga ut det beste albumet, «Shore», og det virker som revene selv også syntes dette var et greit studioalbum siden de nå, et drøyt år senere, velger
Wolf Alice – «Blue Weekend» (Dirty Hit) Wolf Alice’ nyeste album «Blue Weekend» består av solide drømmepoplåter i varierende nyanser som frontfigur Ellie Rowsell vokalmessig formidler strålende. Såpass strålende, at det er vrient å fri seg fra tanken om at denne skiva
Saint Etienne – «I’ve Been Trying To Tell You» (Heavenly) London-trioen Saint Eitienne har nylig gitt ut sitt tiende album siden debuten «Foxbase Alpha» fra 1991. Og nok en gang blir en Saint Etienne-utgivelse å betrakte som et konseptalbum. I vanlig forstand
Teenage Fanclub – «Endless Arcade» (PeMa) De lett aldrende indie-skottene i Teenage Fanclub har nettopp sluppet “Endless Arcade” som nummer elleve i rekken av rendyrkete studioalbum. Skiva inneholder klassiske fanklubbgrep uten at dette tegner til å bli en klassiker av den grunn.
Django Django – «Glowing In The Dark» (Because Music) Det siste tiåret har britiske Django Django levert eklektisk art-pop, og da det fjerde albumet i rekken ble annonsert, var spenningen knyttet til hvordan denne skiva ville være sammenliknet med den mer sterile
Ryley Walker – «Course In Fable» (Husky Pants Records) Produktiviteten i det mobile låtsnekrerverkstedet til snart 32 år gamle Ryley Walker er imponerende. På reisen fra Chicagos indie-scene til nåværende base i New York, har han siden debutalbumet “All Kinds of You”
Tindersticks – «Distractions» (Lucky Dog/City Slang) Det er noe sjarmerende ukommersielt over et band som starter nytt album med en låt som varer litt over elleve minutter, og som primært består av repetitive vokalpartier og en trommemaskin som tilsynelatende aldri fader ut
TRZTN – «Royal Dagger Ballet» (Octopus Hotdog) TRZTN, eller Tristan Bechet, som han egentlig heter, presenterer et spennende konsept hvor hans kunstneriske utfoldelser innen lyd, bilde og film, muligens påvirket av moteverdenens provoserende irrganger, kommer til uttrykk gjennom deilig, eksentrisk synth i
Shame – «Drunk Tank Pink« (Dead Oceans) Etter den lett absurde nyttårsraketten av en sistesingle «Nigel Hitter», smeller endelig engelske Shame nå til med en ellevill oppfølger til det solide debutalbumet «Songs of Praise» fra 2018. Tittelen «Drunk Tank Pink» henviser visstnok
