Natalie Merchant – «Keep Your Courage» (Nonesuch Records, 2023) 10.000 Maniacs’ tidligere frontfigurs ønske om å forene verden i et vell av religiøse skikkelser og mytiske figurer, er like ambisiøst som musikalsk trivelig. Natalie Anne Merchant er den strålende vokalisten som solodebuterte
Boygenius – «The Record» (Matador) Når tre talentfulle artister med fellesnevneren indie-folk som musikksjanger slår seg sammen, blir resultatet ganske fint. Den amerikanske trioen Phoebe Bridgers, Lucy Dacus og Julien Baker utgjør bandet Boygenius (boygenius). Allerede tidlig i 20-årene etablerte hver og
The New Pornographers – «Continue As A Guest» (Merge, 2023) Vancouver-bandet blir aldri for gammelt til å fremme powerpop-pornografi. Med «Continue As A Guest» har The New Pornographers igjen meislet ut et ganske så bra powerpop-album. Hvorvidt du henger med på dette
Lana Del Rey – «Did You Know That There’s A Tunnel Under Ocean Blvd» (Interscope/Polydor, 2023) Når man virkelig lengter etter en runde med eterisk psyko-americana, er det godt å ha Lana Del Rey i platesamlingen sin. Det er 13 år siden
Caroline Rose – «The Art Of Forgetting» (New West) Noen ganger må man legge ting bak seg, og selv brudd i ulike former kan være inspirerende. For fem år siden kom jeg over den catchy låta «Jeannie Becomes A Mom». Denne var
Unknown Mortal Orchestra – «V» (Jagjaguwar) Særegen musikk som framstår som trivelig bakgrunnskos, eller gøyalt virvar for hi-fi-entusiaster som leter etter eklektiske lyder. For utenforstående er New Zealand sannsynligvis mest kjent for kivifuglen, rugby, hakaritualet og filminnspillingen av «Ringenes Herre». Også operasangeren
Sleaford Mods – «UK Grim» (Rough Trade, 2023) Selv om karene fra Nottingham ikke plasserer pila midt i blinken denne gangen, står det ikke på innsatsen for å synliggjøre storsamfunnets sykdomsbilde. Bandet som har holdt på siden 2007, er ute med en
U.S. Girls – «Bless This Mess» (4AD) Amerikanske Meghan Remy har med sitt konsept U.S. Girls kommet ut med nok et album hvor eksperimentell popmusikk vises fra flere spennende sider. Til tross for noen unoter innimellom, må skiva sies å ha en
The Church – «The Hypnogogue» (Communicating Vessels/Easy Action) Den gamle menigheten får sannsynligvis en deilig fornemmelse av fordums storhet, og de som tidligere ikke har oppdaget The Church, bør virkelig gi dem en sjanse. Australske The Church er post-punkbandet som har holdt
Shame – «Food For Worms» (Dead Oceans) Gjengen fra Sør-London klarer delvis å frigjøre seg noe fra den klassiske stakkato-dunkende aggressiviteten ved å gi lydbildet fyldigere produksjon. Etter kanondebuten «Songs For Praise» og den påfølgende depressive, men ganske så greie skiva «Drunk Tank
