Destroyer – «Labyrinthitis»
(Merge/Bella Union)
Destroyer har nylig sluppet et album som egentlig ikke byr på andre overraskelser enn at det nesten er umulig å opprettholde balanse- og navigasjonsevne i denne musikalske labyrinten.
Multiinstrumentalist og frontfigur Dan Bejar, har sammen med resten av gjengen i Vancouver-bandet et tosifret antall utgivelser på samvittigheten siden midten av 90-tallet, og på dette litt underlige albumet har i hvert fall Bejar beveget seg et enda lengre stykke vekk fra den andre assosierte Vancouver-gjengen, The New Pornographers, som han også har hengt mye med, bortsett fra de aller siste utgivelsene.
Der pornografene lager voluminøs powerpop, er Destroyer et til tider, uhåndgripelig indieband som virker å lage musikk etter en nærmest overproduktiv innfallsmetode istedenfor mer planlagt vannfallsmetode. Kunstnerisk er dette helt nydelig, og det har vært noen ordentlige perler av noen låter oppigjennom, men ofte virker det helhetlige resultatet i albumform å være innholdsmessig både forvirrende og irriterende på samme tid. Så også her.
Skiva starter interessant nok med «It’s In Your Heart Now», som fort kunne vært en låt på en The War On Drugs-skive. Eller vent, enda mer konkret kunne denne låta til forveksling vært åpningen «Lost In A Dream»-albumet, eller i det minste del to av nevnte bands låt «Under Pressure».
Å lytte til «Labyrinthitis» er som å lete etter skatter med et ufullstendig og litt falmet kart. Man vet det kan være noe spennende å hente et sted, men man labber likevel formålsløst lenge rundt, og bare håper på å snuble over noe som kan ta deg i riktig retning. Bejars vokale prestasjoner har som vanlig laid-back selvsikkerhet over seg, og selv om arrangementene med bass og synth er ganske finurlige, som for eksempel på lett disco-lekne «June», frir ikke dette meg fra tanken om at Dan Bejars stemme er som repeterende Lou Reed-monotoni med mer glattoljet strupe. Apropos repetisjon; det skal sies at «The States» er en passe chill sak selv om ordet «hide» er gjennomgangstonen på ca. ¾ av låta.
«Tintoretto, It’s For You» er en slags spoken word-variant i et sammensurium om å være på dødsleiet med mannen med ljåen i hæla og den venetianske maleren Tintoretto luskende rundt. Gudene må vite hvilken tolkning man skal legge i denne saken her, men kanskje det at også Tintoretto malte sin versjon av det siste måltidet som igjen leder til påfølgende påskehendelser i «Nattverden» gir en pekepinn?
«All My Pretty Dresses» og «Eat The Wine, Drink The Bread» er typiske Destroyer-låter. De er, i den grad man har lyst til å riste passe daft løs på skroget, akkurat dansbare for folk med liten aksjonsradius. Vil man ha flere slike låter, er det bare å plukke fram låta «Crimson Tide” fra forrige album «Have We Met” samt snuse på tittelsporet til 2011-skiva «Kaputt». «It Takes A Thief» har noen funky og småjazzy elementer. I en brøkdel av et sekund virket det som Bejar hostet opp en hårball av tidlig Prince med halsonde, så om dette ikke er en direkte berusende låt, er den i det minste ganske befriende.
Tittelåta «Labyrinthitis» bygges opp med et ganske spennende bakteppe, men blir bare enerverende etter hvert som samplingen av noe dikkedikk-greier inkluderes. Kids er gøyale, men ærlig talt! Hva i all verden tenkte Bejar her? Er det en fugl, er det fly, for det er definitivt ikke Supermann. Bejar har tatt et bandnavn som er mest kjent som et Kiss-album, og så framprovoserer han kun en tilstand av akutt svimmelhet og frustrasjon som ødelegger lytteopplevelsen. Til tross for at «The Last Song», med ekstra deng, er det nærmeste man kommer en slags The New Pornographers-låt, er det egentlig helt greit at det er den siste sangen.
Agget til tross; jeg har alltid satt pris de kreative særegenhetene til Dan Bejar & Co samt at de er helt klart ikke desperate etter å lage hits. For det er ingenting å si på iveren etter å levere noe nytt selv om det dessverre er lenge mellom de store høydepunktene. I så måte er ikke «Labyrinthitis» særlig avvikende fra standarden, men det er beklageligvis heller ikke spesielt overraskende.
