Utmerket univers

De er snart tretti år siden irske Róisín Murphy dro til med sjekkereplikken «Do you like my tight sweater? See how it fits my body!» overfor Mark Brydon, som igjen inviterte henne til sitt studio for å spille inn akkurat det utsagnet. Dette var startsignalet for trip-hop-duoen Moloko hvor første del av sjekkereplikken også ble tittelen på Molokos første album. Med debutsingelen «Fun For Me» og senere hiten «Sing It Back» fra påfølgende skive, gjorde Moloko seg populære i 90-tallets musikkmiljøer som omfavnet trip-hop, acid jazz og drum and bass. Róisín Murphys karakteristiske, varme og særegne preg bar Moloko gjennom fire langspillere før hun selv gikk solo. Nå er Murphy altså ute med sitt sjette solostudioalbum «Hit Parade».

Å kalle en samleskive «Hit Parade» er et vågestykke i seg selv, men det å kalle et helt vanlig studioalbum det samme er nesten halsbrekkende; i hvert fall om man ikke lykkes med å produsere hits. Vi aner Murphys lille ironi her, men hun skal uansett ha for at flere gode låter forekommer. «Hit Parade», som er produsert av den tyske DJ-en og studiosmartingen Stefan Kozalla alias DJ Koze, inneholder 13 låter hvorav 11 av dem til sammen bør kunne holde et dansegulv rimelig levende med funky og elektronisk dancepop. De to siste låtene er samlet bare på noe under to minutter med litt skravlelyd. Tilbake til hitsene. Singler som «CooCool», «The Universe», «Fader» og house-låta «You Knew» er veldig stilige og melodiøse saker, og særlig den siste av dem er en udiskutabel gulvmagnet. Der åpningssporet «What Not To Do» og «Hurtz So Bad» har trip-hopske Moloko-throwbacks, er «The House» og «Free Will» småfunky låter som like gjerne kan bli med på roadtrip som på et utested.

«Hit Parade» er en spennende miks av fortid og framtid med fantasifulle vendinger hvor Róisín Murphys kule energi geiledes av stødige DJ Koze. Murphys stemme kommer virkelig til sin rett på denne skiva, og strengt tatt er det bare å sette i gang spillingen og la den fade ut av seg selv uten forstyrrelser. Melodiene er gode, produksjonen er solid og oppfinnsomheten med sampling og andre lydvariabler vitner om en lekenhet man ikke nødvendigvis forbinder med en femtiåring. Skivas lengste låt «Can’t Replicate» trenger ikke en extended remix; i alle fall ikke extended. Remix kan derimot være smart for å rykke opp i den lengre monotone clubbing-faktoren. Utover akkurat denne låta, og muligens den nokså intetsigende saken «Two Ways», byr den magiske essensen av Murphys univers på vidd og eleganse som totalt sett gir rykninger i dansefoten om man vil det eller ikke.

Róisín Murphys siste musikalske «Eureka» framstår nesten som en av hennes bedre skiver som soloartist. Samtidig er dette muligens den mest innovative utgivelsen hun har kokt i hop siden de tidlige Moloko-årene. Denne irske artisten bør kun fortsette å konsentrere seg om å utvikle musikken sin, for det er med sin merkverdige evne til stadig å leke med eksperimentell electropop hun virkelig er god. «Hit Parade» er en bekreftelse på at Róisín Murphys kreative kraft og eksentriske tøysefaktor fortsatt hjelper henne til å lage dans- og nynnbare godsaker. En stor honnør må også gå til DJ Koze og hans kollega Laufey Lín Jónsdóttir som var bak spaker og mikrofoner på dette albumet. Dette er lyd til å bli glad av.