Stamina

Den alternative metal-trioen fra Nord-Irland er nå ute med sitt 16. album «Hard Cold Fire», og med en slik fartstid og produktivitet er det mye å ta tak i. For mye. Siden 1989 har også denne gjengen vært igjennom en del faser, og de som vet, de vet. For alle andre, er det mer relevant hva Therapy? byr på akkurat i dag. Og det er som innledningen antyder, nemlig rimelig rett frem alternativ rock. Eller hva, Diane?

Denne skiva må ikke tolkes som et postpandemi-album ifølge bandet selv, selv om en tekstlinje som «we breathe in spite of it all» på mange måter tyder på noe annet. Lydbildet er chunky, takket være at bassist Michael McKeegan har fått god plass i miksen. Samspillet med vokalist og gitarist Andy Cairns er selvsagt også en nøkkelfaktor. For ikke å glemme Neil Cooper på trommer, som klarer å holde styr på dem alle.

Therapy? skrangler av gårde fra start med låta «They Shoot The Terrible Master», og her avslører at de går all inn for riff og fengende vokal. Det dukker samtidig opp noen punk-elementer, som her og der drar tankene mot Danko Jones sitt kjente musikalske uttrykk. Låter som «Joy» og «Bewildered Herd» drar i andre retninger. Det er mer punch og alternativt preget. Her er det en fin blanding av flerrende riff og melodiøse refrenger. Vi finner også en del referanser til andre artister i låtene; noe som er uunngåelig i denne sjangeren. Det mest overraskende finner vi kanskje på låta «Ugly, der et gitarparti fra «Snowblind» med Black Sabbath har fått plass. Egentlig passende på mange vis, for «Hard Cold Fire» er et riffa album. Og hvem er bedre å hylle enn riffsjefen over alle riffsjefer, Tony Iommi?

Når vi er inne på musikalske referanser, er det umulig ikke å nevne alle grunge-partiene. Sånn er det stort sett i de alternative sjangrene. Alt er lov, og godt er det. Albumet avsluttes med «Days Kollaps» før lyset slukkes og lokalet tømmes. De som liker The Cure og Crowded House vil trekke på smilebåndet underveis i låta. Låta er en fin avslutning på denne ti spor lange reisen.

«Hard Cold Fire» blir nok ikke en klassiker på linje med «Troublegum»-skiva fra 1994, men når det er sagt, så er det låter her som fansen garantert vil trykke til sine bryst; nevnte «Bewildered Herd» for eksempel. Therapy? høres ut som seg selv, og det er ikke alle forunt etter mer enn tretti år i manesjen. Det er bra energi hele veien, og bandet virker inspirert. Albumet kler derfor et anstendig volumnivå.