Finurlige fritenkere

Med «Continue As A Guest» har The New Pornographers igjen meislet ut et ganske så bra powerpop-album. Hvorvidt du henger med på dette albumet eller ei, avhenger nok litt om du foretrekker gull som lekne «Electric Version» og «Twin Cinema» fra deres første periode av karrieren, eller om den noe mer reformpolerte «Brill Bruisers» med etterkommende utgivelser er greia di. Dette er muligens mer modent og noe mindre hektisk enn de åtte foregående albumene, men de gjenkjennelige nypornografiske elementene er selvfølgelig hele tiden til stede.

Frontfigur Allan Carl Newman og niesen Kathryn Calder er som vanlig aktive medlemmer. Også übercoole Neko Case med den fyldige vokalen, da. Som oftest er det disse tre som utøver frisk harmoniveksling mellom mørke og lyse toner selv om trommeslager Joe Seiders også gjerne vil ha noen ord med i laget. På «Pontius Pilate’s Home Movies» høres nettopp disse vokalgrepene tydelig. Dette er en klassisk oppskrift for gjengen fra Canada. I tillegg inneholder låta noen små saksofonpartier og en gjennomgående basslinje i regi av, for tiden syvende gruppemedlem, Zach Djanikian.

«Angelcover» kan vel også anses som klar eksponering av bandets melodiske DNA. Noen Chumbawamba-aktige vibber må det sies å være siden introen nesten virker som en lett ustemt blokkfløyteavart av «Mouthful Of Shit» i kosetempo. Men det funker bra likevel. Medgrunnlegger Dan Bejar, som har hatt mest fokus på sitt eget prosjekt Destroyer i flere år, er derimot ikke med på skiva. Dog har Bejar bidratt med litt låtskriving på det ikke altfor spennende åpningssporet «Really Really Light». At alle disse tre låtene er singler, er greit nok, men selv tenker jeg at «Cat And Mouse With The Light» heller kan framheves. Dette er en ganske stilig låt som svever rundt i et behagelig lydteppe. På samme måte flyter også «Firework In The Falling Snow» fint. Disse to låtene er nok de mest poppete på skiva hvor den drivende energien tones noe ned. «Wish Automatic Suite» avslutter det hele, og da er det opp i gøyal powerpop-modus igjen blinkende keyboards og voluminøs koring.

Selv om «Continue As A Guest» lett kan assosieres med bandets siste produksjoner, har Newman likevel gjort noen justeringer. Om mer bruk av blåseinstrumenter er et bevisst valg om å gå i voksenretning eller om det bare er på tide å raffinere stilen litt, er ikke godt å si. Saksofonbruken er nevnt, og tittelsporet er nesten like preget av denne lyden som INXS i sine glansdager. Isolert sett kan deler av låta faktisk relateres til litt av det samme som finnes på «The Big Music» med The Waterboys. Uvant lyd fra The New Pornographers, men hyggelig bekjentskap.

Om forandring fryder er opp til fansen å bedømme, men A.C. Newman er uansett den ubestridte lederen i The New Pornographers, så han kan jo gjøre akkurat som han vil. Med noen unntak, er det han som skriver det aller meste. Allerede nevnte Dan Bejar har bidratt i større eller mindre grad gjennom mange år. Fast medlem eller ei; men mest før 2014. Utover dette er det Newman sin signatur som dominerer med alternativ poprock og kule vokalarrangementer. Preget av de siste årenes globale hendelser dukket visst ideen om å leve på siden av alt maset fram. Frivillig frakopling en gang iblant skader nok ikke, og The New Pornographers’ tekstmessige fiffigheter understøtter på sett og vis dette.

«Continue As A Guest» er en rimelig trivelig samling med melodiøse låter, men det er mindre hopp-og-sprett å spore i lydbildet enn tidligere. Gitarene og keyboardtonene, som er så karakteristiske for bandet, har fått besøk av elegante saksofoner, og vokalene til særlig Neko Case og Kathryn Calder kompletterer denne spenstige poprock-pakka. Blant de ti låtene her, finnes det flere skikkelig fine øyeblikk, og med vinterens siste åndedrag (i hvert fall her til lands) slenger jeg «Firework In The Falling Snow» med på vårens mixtape. Den burde være en tilstrekkelig teaser til å gi de aldrende nypornografene en sjanse utover våren.