Dio – «Lock Up The Wolves»
(1990)
Innelåste heavyrockere som kom seg litt for sent ut av studioet kan likevel være stolte av solid håndverk innen sjangeren.
Rock jula inn med albumet som burde være på listen over «all time bad timings». Noen ganger er det bare sånn; man kjøper en elbil, akkurat i det strømmen blir for dyr. En av musikkbransjens smarteste fyrer, Ronnie James Dio, satte sammen et stjernelag av musikere og låste dem inne i studio for å skrive og spille inn Dios femte soloalbum. Problemet var at mens de var studiofaste, dukket det opp grunge-band i hopetall som tok over 90-tallet. I tillegg fikk thrash metal skikkelig fotfeste på samme tid, og da hjalp det fint lite at Dio hadde snekret noe av det bedre innen klassisk heavy rock da han endelig lot gjengen slippe ut av studioet. Folk var allerede for opptatt med å klippe hull i dongeribuksene sine igjen, og «Lock Up The Wolves» gikk dermed for det meste under radaren. Nevnte stjernelag besto blant annet av Simon Wright (AC/DC) på trommer og Rowan Robertson på gitar, og disse bidro til et distinkt og tørt lydbilde som oset av mørke krefter. Robertson var for øvrig bare 18 år da Dios utvalgte disipler entret innspillingslokalene, men det den daværende guttungen fikk ut av gitaren var hårreisende, bokstavelig talt, og hver solo er som å høre lyden av Fenrisulven med skumle hensikter. Tempoet ble dratt litt ned i forhold til tidligere utgivelser for å underbygge den gufne stemningen, og Robertson hadde en særegen stil som passet veldig bra til låtene på denne skiva. «Hey Angel», «My Eyes», samt tittelsporet «Lock Up The Wolves» er ypperlige eksempler på dette. Ettertiden har vist at interessen for denne utgivelsen er stor, og gitarist Robertson er stadig på YouTube for å hjelpe unge og lovende gitarister med hvordan man egentlig skal spille låtene fra «Lock Up The Wolves». Dessuten forteller han røverhistorier om avdøde Ronnie James Dios eskapader under innspillingen av dette albumet, som dessverre altså var usynkronisert med tidsånden.
