The Beatles – «Revolver»
(1966)
Nesten 30 millioner solgte eksemplarer tyder på at det er flere enn meg som anser «Revolver» som helstøpt og ekte vare.
«Revolver» er The Beatles’ sjuende studioalbum, og ble innspilt og utgitt i 1966. Tross åpenbare psykedeliske spor som George Harrisons «Taxman» og hans LSD-trip «Love You To» (nei, ikke «too» her, gitt) samt Lennon/McCartney-låtene «I’m Only Sleeping», She Said, She Said» og «Tomorrow Never Knows» med litt østlig krydder som ingredienser, forekommer også en rekke popperler i typisk Beatles-ånd. Den nydelige balladen «Here, There And Everywhere» og tilsvarende fine «Eleanor Rigby» med strykerarrangementer, står ut som udødelige klassikere. Sistnevnte ble utgitt som dobbel A-single sammen med «Yellow Submarine», og denne ble igjen sunget av Ringo Starr. Av en eller annen mystisk grunn ble Starrs begrensete framføring av «Yellow Submarine» vesentlig mer populær enn «Eleanor Rigby». Og skal man tolke John Lennon, likte han antakelig denne låta enda bedre enn «And Your Bird Can Sing». En låt som gikk under kategorien noe av det verste han og kumpanen Paul hadde laget. Det var visstnok Lennons egen betraktning. Min betraktning er at fuglen uansett synger bedre enn Ringo Starr, så får heller undervannsbåten seile (?) sin egen sjø. «Revolver» er en deilig blanding av øreforførende hallusinogener og noen ordentlige kjente popperler. «Good Day Sunshine», «For No One», «Got To Get You Into My Life» og syretekst-låta «Dr. Robert» kompletterer denne strålende skiva som kom ut samtidig som The Beatles skulle ut på turné i USA. På konsertene skal de ikke ha spilt en eneste låt fra dette albumet, men både de og albumet fikk like fullt rimelig grei oppmerksomhet ettersom John Lennon hadde sagt at bandet var mer populært enn Jesus, og Paul McCartney hadde uttalt at amerikanerne stort sett var opptatt av penger. Det første skapte selvsagt mest oppstandelse, og flere radiostasjoner unnlot plutselig å spille The Beatles. Noen oppfordret sågar til å brenne Beatles-effekter og -plater, og den legendariske manageren, Brian Epstein, gjorde seg til og med klar til å håndtere innkomne konsertkanselleringer. Det skjedde ikke. Turneen forløp og «Revolver» vandret ufortrødent videre selv om stiene på langspilleren gikk i ganske så ulike retninger. Her er en innfallsvinkel, eller syretest, om du vil. Liker du bare psykedelia, blir du sannsynligvis høy på halvparten, og liker du kun reinspikka 60-tallspoprock, er den andre halvparten en like fortreffelig godtepose. For oss som fikser begge deler, sitter dette albumet som et skudd. Og nei, Ringo Starr skrev ikke «Yellow Submarine».
