Suede – «Dog Man Star»
(1994)
Engelskmennenes alternative artrock-rus var avhengighetsskapende for nesten tretti år siden, og denne skiva sitter som et skudd fremdeles.
I 1994 kom dette glitrende andrealbumet fra Londons indie-gjeng med Brett Anderson i spissen. Dette er også den siste plata som låtskriver og gitarist Bernhard Butler medvirker på. Det som nok kan betegnes som Suedes «Bowie»-album, er en ellevill reise i en underverden preget dop og seksualitet. «Introducing The Band» går rett over i «We Are The Pigs» og «Heroine» som forsmak til alt som skal komme etter. Nydelige «The Wild Ones» leder inn i et heftig melodiøst, smertefullt og mørkt landskap av musikalske herligheter på løpende bånd til klimakset nås med den niminutterlange og deilig seige «Asphalt World». Da er det fint å roe det hele ned med «Still Life» etterpå. Hele albumet er nærmest en tung reise av emosjoner. Dette er poesi, fantasi og dystopi på én gang. Kall det hva du vil, men der Suede først ble ansett som britpopere, fikk Anderson nok av kommersialiseringen og industrien han egentlig mislikte sterkt, og gjorde alt for å løsrive bandet britpop-stempelet. Det klarte han effektivt å gjøre med dette albumet. For selv om lydbildet er melodiøst og nesten litt glam-aktig, er stemningen i tekstene samtidig så naken og kjip at man virkelig kjenner på Andersons eget misbruk og humørsvingninger. Dette er alternativ rock på sitt beste, og den enkle coverarten i seg selv, gir et inntrykk av at selve materien er kompleks. Interessant nok er «Dog Man Star» utgitt på labelet «Nude», så da er det bare la seg forføre av sensualitet og sjelevrenging.
