Snurr film

Magna Carta Cartel (MCC) var aktive i perioden 2006-2010, og deretter dro vokalist Martin Persner på turné med Tobias Forges band, Ghost B.C. Forge var også med i MCC frem til 2008. Dermed ble MCC liggende i ro til de var tilbake i 2016, etter utskiftninger i Ghost. Magna Carta Cartels «The Demon King EP» fra 2017 var et kritikerrost comeback, og mange har ventet på fortsettelsen.

På «The Dying Option» møter vi et mer drømmende lydbilde, med større innslag av synth enn tidligere. Det musikalske landskapet kan minne om en fin blanding av Ghost, Kent, The Pinapple Thief og Riverside. Magna Carta Cartel plasseres oftest i alternative/indie-kategorien, mens de selv hevder å spille «nightmare-pop». Faktum er at de opererer i flere landskaper, og jeg er enig i deres egen beskrivelse: «soundtracks to movies not yet made». Hva enn de spiller for noe, er det på det rene at dette er melodisk og fint.

Vokalist Martin Persner kan tidvis høres ut som en litt vennligere utgave av Papa Emeritus IV, som er Tobias Forge sin sceneskikkelse i Ghost. Og det er kanskje ikke så rart, for Persner var rytmegitarist og låtskriver i Ghost fra 2010 til 2016. På seks år blir man farget av det man holder på med. I tillegg er Forge med i kulissene. Denne gang som medlåtskriver på ett av sporene på albumet; «Valkyria». Legger vi til at produsent på albumet er Niels Nielsen (In Flames, Ghost, Dead Soul), så er lydbildet enda mer opplagt.

«The Dying Option» er både mørk og lystig på samme tid. I den forstand at noen av tekstene er av det mørke slaget, innpakket i et deilige drømmende lydbilder. Albumet åpner sterkt med låta «Arrows». Den passer med MCCs beskrivelse av å skape soundtrack til en film som ennå ikke er laget. Låta har fengende hooks og fine gitarpartier, uten at noen av dem fremstår som prangende, eller i veien.

«Silence» er én av to singler sluppet i forkant av albumet, og denne poengterer akkurat dette med mørke tekster og fine toner. «Remember to kill in silence», en tekstlinje som kanskje passer bedre til tyngre musikk. Likevel passer det låta helt fint. «Sleepy Eye June» byr på fremtredende kassegitar, med litt elgitar dansende oppå. Ikke ulikt vårt eget The September When i sine glansdager. Hadde det vært litt mer trøkk i låta, hadde vi vært tilbake til MCC i gamledager. «Valkyria» er som tidligere nevnt skrevet i tospann med Tobias Forge. En litt annerledes låt på dette albumet, men som alene også kunne vært filmmusikk til en film som ennå ikke er laget.

Tittelsporet «The Dying Option» avslutter albumet, og byr på nedtonet melodi og tekst til omtrent midtveis. Da gasses det på litt, og bygger seg opp mot avslutningen på en herlig måte. Gjestevokalist Karolina Engdahl fra bandet Vånna Inget, er et friskt innslag. Stemmen hennes passer godt til låta og budskapet, og det hele kulminerer i fine gitarsekvenser mot slutten. MCC leverer bra musikk på «The Dying Option», og det kommer helt sikkert mer også. Kanskje de da strammer det opp litt, for nå er synth-sporet grundig testet ut. Jeg vil følge MCC med spenning videre, for gode musikere med gode ideer er alltid spennende. Liker du dette, er nevnte «The Demon King EP» også verdt å spille noen ganger.

Dog er det «The Dying Option» som er fokus nå, og MCCs innsats denne gangen gjør at volumknappen vris til en åtter. Fordi de fortjener det.