Topp tilstand

My Morning Jacket har gjennom flere tiår underholdt og forundret lyttere med sin fine blanding av alternativ country og psykedelisk og artsy poprock fundamentert i americana og en moderat form for sørstatsrock. Fra de første tonene som fylte små klubber i Louisville, Kentucky, til store festivalscener verden over, har bandet stadig utviklet sitt lydbilde. Med frontfigur Jim James i spissen har bandet lekt med sjangerblandinger som jevnt over har fenget publikum siden oppstarten i 1998. Litt uti diskografien bidro «It Still Moves» til å gjøre bandet kjent for et bredere publikum med sin miks av sørstatsrock og drømmende melodier, men det var, det nå tjue år gamle albumet, «Z», som virkelig sprengte grensene for hva bandet kunne være. Her var det eksperimentelle produksjonsvalg og en nesten filmatisk følelse i komposisjonene. I 2011 kom en mer raffinert utgave av bandet med «Circuital», mens det selvtitulerte albumet ti år senere representerte en tilbakevending til bandets innovative opprinnelsessted. Den nyeste skiva, «Is», er også en fin påminnelse om hvor My Morning Jacket kommer fra.

For første gang siden debutalbumet «The Tennessee Fire» har Jim James, som nærmest har hatt total kreativ kontroll over bandets produksjon, overlatt hovedprodusentrollen til en ekstern ressurs. Denne gangen er det Brendan O’Brien, med blant annet Bob Dylan, Rage Against The Machine, AC/DC, Pearl Jam og Soundgarden på CV-en, som har sittet med makten bak studiospakene. Innspillingen fant sted i ikoniske Henson Recording Studios i Los Angeles. Studioet som ble grunnlagt av Charlie Chaplin og etter hvert navngitt A&M Studios, helt til barna til mannen bak The Muppet Show, Jim Henson, kjøpte det ærverdige bygget i 1999 og overtok studioet i Hensons navn.  

Med en slik kreativ historie i veggene og Kermit The Frog på taket ved inngangen, var det rett og rimelig at My Morning Jacket søkte å fange en spontan, leken og levende energi for å få det rette lydbildet på sitt tiende studioalbum. Og musikalsk sett er «Is» en ganske frisk skive som svever mellom det introspektive og det mer rocka. Bandet mikser egentlig tidligere eksperimentelle fase med en mer direkte og tilgjengelig rockelyd som referansemessig spenner seg fra The Guess Who, Lynyrd Skynyrd og Free til Band Of Horses og The Black Keys. Den svært enkle albumtittelen er visst ment å nettopp representere selve essensen av tilstedeværelse; altså øyeblikket her og nå, fri for bekymringer om fortid eller framtid.

Blant flere gode låter finner vi «Everyday Magic» med lekne gitarer og en sing-a-long-vokal som minner om 70-tallets boblende frihetsfølelse. Trekker vi fra ti år til, og 60-tallslykken til å ta og føle på med «I Can Hear Your Love». Dog er albumets høydepunkt «Time Waited» med sitt lekre pianoarrangement omsvøpt av økende instrumentalvolum og deilige harmonier. Det er vår i lufta nå. «Beginning From The Ending» tar oss stemningsmessig tilbake til 70-tallet igjen. Denne låta bygger seg sakte opp fra rolig intro til akustisk easy-listening ispedd noen jazz-detaljer til omfangsrik lyd, som deretter tones ned igjen. «Lemme Know» funker også bra som en drivende poprock-låt. Musikalsk oppsummerer i grunn denne låta alle dekader de siste femti årene. «Squid Ink» og «Die For It» er mer gammalrocka greier i typisk amerikanisert innpakning. Ikke dårlig, men heller ikke superspennende. Bluesa «River Road» er derimot en verdig avslutning på albumet.

«Is» virker å være både en solid videreføring av amerikanernes lange karriere og en ny oppblomstring, og Jim James gjorde seg ikke bort ved å la Brendan O’Brien styre studioet mens han selv fokuserte på vokalen. For dem som har fulgt My Morning Jacket gjennom årene, er «Is» en påminnelse om hvorfor dette bandet fortsatt fungerer veldig godt i øregangene. Og til dere som oppdager My Morning Jacket for første gang; «Is» er faktisk et perfekt utgangspunkt å navigere fra (om dere ikke bare klinker til med «Z» med én gang, da), for dette musikalske landskapet pulserer av flere tiår med yrende liv og varme vibber.