Killing Joke – «Eighties»
(E.G. Records, 1984)
London-bandet Killing Joke startet opp i 1978, og ble kjent for sin kompromissløshet og evne til å speile samfunnets uroligheter. Med en blanding av post-punk, new wave, industrial og goth rock skapte de en lyd som fanget tidsånden i en æra preget av kald krig, teknologisk framskritt og sosial polarisering. Bandet, ledet av vokalist Jeremy «Jaz» Coleman og gitarist Geordie Walker, formidlet både dystopi og motstand, og deres album «Night Time» fra 1985 inneholder en av deres mest minneverdige låter, «Eighties».
«Eighties» som ble utgitt våren 1984, var førstesingelen fra ovennevnte album, og dette er kort sagt en energisk låt som, med svært enkle tekstmessige grep, både hyller og kritiserer tiåret den er oppkalt etter. Minnerverdig er denne låta på flere måter. Én ting er de åpenbare referansene til motsetningene som definerte 1980-tallet med overflod og konsumkultur på den ene siden, og politisk uro, undergrunnsclubbing og frykten for atomkrig på den andre. En annen er den aldri så lille disputten Killing Joke hadde noen år senere grunnet et visst Seattle-bands fascinasjon for, det etter hvert ganske så kjente, gitarriffet på nettopp «Eighties».
Introen til «Eighties», som fortsetter lett dosert utover i låta, fikk nemlig fornyet oppmerksomhet i 1991 da Nirvana utga sitt gjennombruddsalbum «Nevermind», som inneholdt låta «Come As You Are.» Gitarriffet i Nirvanas låt er bemerkelsesverdig likt riffet i «Eighties,» noe som førte til at Killing Joke vurderte å saksøke Nirvana, som i sin tur mente de ikke kunne ha plagiert Killing Joke siden de aldri hadde hørt om dem. I følge Killing Joke, var Nirvanas argument hysterisk da engelskmennene allerede hadde mottatt et julekort fra amerikanerne. Selv om saken aldri ble tatt til retten, var likheten for stor til å ignoreres; spesielt etter at Nirvana spilte inn «Come As You Are» til et live-album på MTV Unplugged In New York i 1993. Etter Kurt Cobains tragiske død i 1994 la Killing Joke imidlertid konflikten bak seg, og bandet uttalte at de ikke bar nag til Cobain personlig eller Nirvana for øvrig. I ettertid har trommeslager i Nirvana og sjef i Foo Fighters, Dave Grohl, samarbeidet med nettopp Killing Joke. Da spilte han trommer på deres selvtitulerte album fra 2003.
Gitarist Geordie Walkers arbeid på «Eighties» ble altså ett av bandets mest gjenkjennelige musikalske elementer. Ironisk nok slet han først med å perfeksjonere riffet, men den minimalistiske, repeterende stilen fanget til slutt essensen av Killing Jokes sound. Låta ble spilt inn i Hansa Tonstudio i Berlin, et studio som blant annet hadde huset artister som David Bowie og Iggy Pop. Atmosfæren i den delte byen med den kalde krigens gufs satte sitt preg på innspillingen, og det merkes i låta. I 1992 ble «Eighties» inkludert på Killing Jokes samlealbum «Laugh? I Nearly Bought One!». Gøyalt nok var det året etter Nirvanas store gjennombrudd innen grunge, og egentlig samtidig som de virkelig etablerte seg som verdensstjerner. Sånn sett blir Killing Joke-riffet et ekstra bidrag til rockens utvikling, men en liten brannfakkel…var egentlig Bauhaus aller først ute med disse tonene i «Hollow Hills» fra 1981? «Eighties» er dog med sin mørke og nakne samtidsskildring en låt som fortsetter å leve videre som et tidsbilde fra en kompleks og intens æra, og det kan ingen ta fra Killing Joke.