David Bowie – «Five Years»
(RCA, 1972)
Denne musikalske dommedagsprofetien åpner David Bowies mesterverk «The Rise And Fall Of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars» fra 1972. Her inviterer Bowie oss inn i det dystopiske universet til sitt alter ego Ziggy Stardust, og setter scenen for en fortelling om en verden på kanten av undergang. «Five Years» skildrer en apokalyptisk framtid der menneskeheten får vite at jordkloden bare har fem år igjen før alt går til grunne. David Bowie beskriver en stemning av kaotiske tilstander der observasjoner av mellommenneskelige relasjoner og reaksjoner illustreres i møte med den ventete katastrofen.
«Five Years» skildrer på et vis datidens frykt for global krise, og låta fungerte som døråpner for den utenomjordiske rockestjernen Ziggy Stardust, som kom for å gi menneskeheten håp; «My Martian Messiah…» som Bowie selv omtalte karakteren. I typisk Bowie-stil er låta både filosofisk og teatralsk framstilt. Innspilt i Trident Studios i London i 1971, ble «Five Years» skapt med Bowies faste backingband, nettopp kalt The Spiders From Mars med blant annet anerkjente Mick Ronson på gitar og piano, Trevor Bolder på bass, og Mick Woodmansey på trommer. Sistnevntes, nærmest marsjerende trommestikker skaper en dyster atmosfære som leder fram til Bowies første strofer. Vokalen starter rolig og er nesten resignert før den kulminerer i et desperat klimaks, marinert i sterke orkestrale strykere, hvor stemmen intenst skriker: «Five years, that’s all we’ve got!«, før låta ebber ut i uvissheten med dempete rytmer.
Ideen om de fem årene oppsto visstnok etter en drøm der Bowies avdøde far fortalte at sønnen kun hadde fem år igjen å leve. Selv om drømmen aldri ble tolket som et reelt omen, ga hendelsen låta en slags mystisisme. Et kuriøst sammentreff fra 70-tallet, var Bowies flyskrekk som skal ha blitt utløst av en turbulent flytur tidlig dette tiåret. Opplevelsen påvirket hvordan Bowie valgte å reise i denne perioden. Istedenfor å fly, valgte han ofte tog, skip eller buss, så indirekte klimatiltak ble iverksatt allerede den gang. Denne frykten kan ha inspirert følelsen av begrenset levetid som preger «Five Years». Hvem vet? Blandingen av eksistensialisme og avantgarde konsepter var uansett typisk for kunstnersjelen fra Brixton i London. «Five Years», som altså innleder det briljante albumet «The Rise And Fall Of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars», står, over femti år senere, igjen som markør med nær sagt evigvarende appell.