U2 – «One»
(Island Records, 1991)
U2s «One» er blitt en av de mer kjente låtene fra bandets karriere, og den bærer med seg en historie full av kreativitet, motgang og håp. Utgitt som den tredje singelen fra albumet «Achtung Baby» i 1991, ble sangen spilt inn i de legendariske Hansa Studios i Berlin, Elsinore i Dalkey, og Windmill Lane Studios i Dublin. Bak produksjonen sto de alltid så innovative musikkgeniene Daniel Lanois og Brian Eno, som her samarbeidet tett med U2 for å skape et nytt og unikt lydbilde.
Innspillingen av «One» skjedde i en tid med dype spenninger i bandet. U2 var på randen av å gå fra hverandre da kreative uenigheter truet med å splitte dem. Berlin-muren hadde falt to år tidligere, og midt under Tysklands prosess for gjenforening, opplevde bandet en renessanse mens de jobbet med sangen. Teksten, skrevet av Bono, speiler ikke bare bandets kamp for enhet, men også den større symbolikken i å finne felles grunn i en tid med store politiske og sosiale endringer. Gjennom denne sangen fant U2 ikke bare veien tilbake til hverandre, men også en fornyet musikalsk retning.
Låta ble raskt mer enn bare musikk. Da «One» ble utgitt som single, gikk alle inntektene til AIDS-forskning, noe som gjorde den til et symbol for samhold og håp. I tillegg har den blitt tolket av en rekke artister som Johnny Cash, Joe Cocker, og Mary J. Blige, hvor sistnevnte laget en duett med bandet for sitt sjuende studioalbum «The Breakthrough».
«One» er også et lysende eksempel på den stilistiske forvandlingen U2 gjennomgikk på «Achtung Baby». Borte var den rene rocken fra 80-tallet, og inn kom elementer av electronica, industrial rock og dance-beats. Bandet utfordret seg selv og overrasket publikum ved å eksperimentere og tilpasse seg en ny musikalsk tidsepoke, noe som sementerte deres plass som et av verdens mest innflytelsesrike rockeband.
Under arbeidet med «One» i Hansa Studios, samme bygning hvor David Bowie spilte inn sitt ikoniske album «Heroes», fikk U2 et uventet kreativt løft. Bowie selv beskrev studioets beliggenhet, rett ved Berlin-muren, som en inspirasjonskilde. For U2 ble denne energien avgjørende, og det er sagt at lyden av muren og dens historie gjennomsyrer hele albumet, og kanskje særlig «One». Denne låta er ikke bare en hvilken som helst sang; den er en påminnelse om at selv i tider med splittelse og usikkerhet kan enhet og oppfinnsomhet seire.