Moderat effekt

London-bandet The Vaccines etablerte seg på den britiske indie-scenen for et drøyt tiår siden. Kvartetten bestående av vokalist og gitarist Justin Hayward-Young, bassist Árni Árnason, Timothy Lanham på gitar og keyboard og trommeslager Yoann Intonti, har siden oppstarten klart å opparbeide seg et navn som også har gjort at de har kunnet dele scene med flere andre anerkjente band. The Vaccines debuterte med «What Did You Expect From The Vaccines?» og har periodevis gjort ulike grep med lydbildet sitt, noe som forgjengeren «Back in Love City» fra 2021 markerer greit. Selv om malen stort sett er den samme som da de begynte, har de senere års flørting med synth og elektroniske elementer gitt dem en ytterligere dimensjon. Det er derfor deres aller siste album «Pick-Up Full Of Pink Carnations» egentlig ikke innfrir helt. Som vanlig er musikken absolutt melodiøs nok, men her virker det som bandet vender tilbake til utgangspunktet, som er å lage kjekk og grei poprock istedenfor å tørre å eksperimentere videre.

The Vaccines’ sjette studioalbum er innspilt i produsent Andrew Wells’ hjemmestudio i Los Angeles. Albumtittelen ble visstnok inspirert av Don McLeans låt «American Pie» fra 1971, som med linjen: «the day the music died» refererer til flyulykken som tok livet av Buddy Holly, Ritchie Valens og «The Big Bopper» J. P. Richardson i 1959. Det er i dette henseendet at frontfigur Justin Hayward-Young mener «pink carnations» symboliserer noe eller noen som aldri vil bli glemt. Albumet utforsker med andre ord emner som å forsone seg med tap, samt være takknemlig for minnene. Rosa nelliker har flere kulturelle og historiske betydninger, som eksempelvis kjærlighet og takknemlighet. De er til og med blitt knyttet til endring, som under nellikrevolusjonen i Portugal i 1974 der blomsten ble symbol på fred og frihet.

De fire singlene som åpningssporet «Sometimes, I Swear», «Heartbreak Kid», The Strokes-aktige «Lunar Eclipse» og catchy «Love To Walk Away» representerer i grunn hele albumet rimelig greit. Det er egentlig intet nytt under solen, men om du liker band som The Kooks, The Strokes, The Wombats og Sundara Karma, og kanskje også Arctic Monkeys, vil The Vaccines’ siste skive være noe å lytte på. Tidvis slår også assosiasjoner fra 60- og 70-tallet inn med låter som «Primitive Man» og «Sunkissed». Med låter på pluss/minus tre minutter i spillelengde og en ganske snill produksjon, er lyden også rimelig radiovennlig. Ankepunktet er likevel at det kanskje bør forventes enda mer oppfinnsomhet av et band som sannsynligvis har mange flere interessante ideer i skuffen. Det virker rett og slett som gjengen safer litt. Om det er tilsiktet, vites ikke.

Konklusjonen er at «Pick-Up Full Of Pink Carnations» er et album for dem som liker The Vaccines uten behov at store kreative forandringer og overraskelser. Lyttere som har fulgt bandet en stund, men som forventer noe nytt og spennende, vil bli skuffet, og nye lyttere vil antakelig lure litt på om de ikke har hørt The Vaccines før uten å klare å kople dem til noe konkret. Ergo «Pick-Up Full Of Pink Carnations» er en akkurat en passe fengende og akkurat passe forutsigbar musikalsk reise hvor tematikken knyttet til selve albumtittelen er det mest besnærende.