Mytisk melankoli

Det Philadelphia-baserte indiepop-prosjektet Japanese Breakfast som ledes av Michelle Zauner har holdt en fin takt siden oppstarten i 2013. Ved å veve sammen drømmende melodier med personlige tekster, har hun levert albumer som allerede har fått en plass i hjertet til både indiepoppere og en bredere lytterskare. Nå er Zauner ute med sitt fjerde album «For Melancholy Brunettes (& Sad Women)», som markerer et ørlite skifte i Japanese Breakfasts utstråling, men det er fortsatt en blanding av chamber pop, dream pop og indiepop. Siden sist har hun også smeltet inn litt enkelte doser av shoegaze. For der den glitrende forgjengeren «Jubilee» var preget av lysere og mer oppstemte toner, dykker altså «For Melancholy Brunettes (& Sad Women)» noe mer ned i melankolien og snuser på det introspektive. Zauner har valgt å ta steget inn i et musikalsk landskap der europeisk romantikk og gotiske temaer står i sentrum. Med den Grammy-nominerte produsenten Blake Mills på laget, har Zauner sågar fått et annet kunstnerisk tilsnitt hvor teknisk perfeksjon setter en ny standard.

«For Melancholy Brunettes (& Sad Women)» ble innspilt i studioet Sound City i Los Angeles hvor albumet ble tilført intrikate arrangementer som bærer preg av større grad av emosjonelle og kunstneriske uttrykk. Det er tydelig at Zauner har benyttet seg godt av den tekniske dyktigheten til Mills for å framheve sine egne visjoner. Skiva starter med fine «Here Is Someone» hvor første tekstlinje er «guilty dreaming of slower days». Det er det sikkert mange som kjenner på. Selve albumtittelen stammer derimot fra en linje på førstesingelen «Orlando In Love». Verselinja «69 cantos for melancholy brunettes and sad women» er et nikk til eposet «Orlando Innamorato» som ble skrevet av den italienske renessanseforfatteren Matteo Maria Boiardo på 1400-tallet. Boiardos dikt består av 68,5 cantos, altså kantater, eller «kantante» som man sier i Flåklypa. At en kantate er et vokalverk, ofte med instrumentalt akkompagnement, som kan bestå av flere satser og kombinere solostemmer, kor og orkester er nå én ting, men hvor grensen går for en halv kantate vites ikke, eller jo…det som visstnok skjedde var at Boiardo ikke rakk å skrive mer før Italia ble invadert av Frankrike, og han måtte flykte. Da er det kanskje like greit at Zauner har rundet det opp til nærmeste heltall noen århundrer senere. Zauner skaper uansett en moderne fortolkning av begjær og fall.

Med lett shoegazing på «Honey Water» utforsker Japanese Breakfast et annet aspekt av mørk romantikk, der en kvinne må konfrontere sin manns utroskap. Her speiles temaene om menneskelige svakheter og valgene som ofte fører til fall («’til your heart expires»). I tillegg til å dykke ned i de mørkere aspektene av menneskets natur, utforsker Zauner også de lidenskapelige følelsene i komplekse relasjoner, som eksempelvis i lett folky «Men In Bars». Denne låta, som synges i duett med skuespilleren Jeff Bridges, av alle, skildrer et forhold på randen av sammenbrudd. Samtidig som Zauner omfavner de klassiske og romantiske temaene, sender hun også et kritisk blikk mot samtidens problemstillinger. På «Mega Circuit» introduserer hun en tematikk som gradvis har fått oppmerksomhet i dagens samfunn, nemlig utfordringen med såkalte incels. Og på nydelige Saint Etienne-aktige «Winter In LA» utfordrer hun den idylliske solskinnsmyten om California, og setter et lite ironisk lys på den amerikanske drømmen.

«Picture Window» har nesten en country-twang i seg hvor Zauner på en måte synger om sårbarhet og frykten for å miste noen eller muligens seg selv? Det virker i hvert fall som om noe plager henne der hun synger: «all of my ghosts are real / all of my ghosts are my home». Albumet avsluttes med behagelige «Magic Mountain». Det virker som Zauner ser sitt eget kreative liv som en strevsom klatretur mot en fjelltopp der hun endelig begynner å få oversikt for å vurdere framtiden. Det er som om linjen «bury me beside you, in the shadow of my mountain» bekrefter en slags transisjonsperiode der Zauner er klar til å møte den neste fasen i livet.

Med «For Melancholy Brunettes (& Sad Women)» utforsker Japanese Breakfast et bredt spekter av kunstneriske uttrykk, hvor lys og mørke sameksisterer i en balansert helhet. Albumet skaper et rom der behag og ubehag utfyller hverandre, og hvor musikken blir en livsbekreftende opplevelse. Gjennomgående tematiserer albumet lengsel, kjærlighet og de mer utfordrende sidene ved menneskelig begjær, ikke bare i romantisk forstand, men også som en dypere refleksjon over menneskelige svakheter og de selvdestruktive handlingene de kan føre til. Tross dette viser Michelle Zauners Japanese Breakfast igjen at det går an å svøpe inn alvorlige og melankolske temaer inn i myke musikalske tepper.

Foto: Pak Bae