Kortklipt klubblyd

Nimino – «Creek»

(Counter Records/Ninja Tune, 2025)

Dette lydbildet er egentlig ikke noe nytt med sin hip hop-, house– og ambient-inspirasjon, men lyden av nostalgi i en moderne innpakning er en fiks oppskrift.

Milo Evans viste allerede i tenårene at han hadde noe spennende å tilby den elektroniske musikkscenen, og sakte, men sikkert har han bygget opp en identitet som fenger danselystne. Denne britiske produsenten og DJ-en, med artistnavnet Nimino, har vist seg å ha en fin evne til å forene house, hip hop og UK garage til en solid symbiose av lyd. Nå er han klar til å ta neste steg med EP-en «Creek» som består av fem låter. Med Creek dykker Nimino dypere inn et landskap som utforsker temaer som utfordrende relasjoner og personlige laster.

Musikalsk byr denne lille utgivelsen på svevende elektro-tepper i kombinasjon med skarpe synther og rytmer, samt tidvis myke pianotoner, som smeltes sammen. I prinsippet skapes det en ganske kjent atmosfære for dem som husker 90-tallets clubbing-sjangere, men selvsagt må vi ha en noe som matcher en form for sjangermessig framdrift også. Derfor plasseres Nimino gjerne i det framvoksende segmentet av nok en EDM-sjanger; nemlig emotional dance music.

Dette er langt fra første gang Nimino har gjort seg bemerket i musikkverdenen. Hans debutalbum «Rooms On The Ark» fra 2021 ble møtt med begeistring og hyllet for sin fantasifulle produksjon og sin evne til å veve sammen ulike sjangre på en sømløs måte. Etter dette har han kommet med både EP-er og singler, remikset låter for andre og spilt live på flere festivaler. Han har også komponert musikk for reklamekampanjer i motebransjen. Denne EP-ens single «I Only Smoke When I Drink», er allerede blitt en gjenganger på Niminos live-opptredener, hvor den har fått en god respons fra publikum under konserter på prestisjetunge scener som Village Underground, Corsica Studios og SILO Brooklyn. Nå er den altså å finne sammen med fire andre nye låter.

«Creek» starter med hip hopske «The 6» som balanserer elegant mellom det elektroniske og det organiske. Den knakende gode «Do It Like Me» baserer seg tydelig på house av den eldre sorten der den beveger seg mellom det stemningsfulle og det dansbare. «Nothing Perfect» forlater det lille som var av piano house, leker seg inn i et landskap med tiltakende ambient techno, men det kommer aldri helt til topps før chille «Glow» avløser og avslutter EP-en med litt piano og noen små elektroniske krumspring. Denne låta har man liksom hørt før, men det gjør ikke noe. Nimino skaper musikk som fanger ulike stemninger gjennom lyden av nettopp emotional dance music. «Creek» kan i så måte fungere like godt i en lounge som på en klubb. Og selv om hele denne EP-en ikke setter fyr på 100% av dansegulvet, vil Niminos musikk garantert glede utestedenes travle klientell likevel.

Foto: Yana Van Nuffel