Behagelig sjel

26 åringen fra Vest-London har en flunkende ny utgivelse på gang etter en rekke singler og noen egendistribuerte EP-er. Med debutalbumet «Hope Handwritten», og første gang på et større label, formidler Hope Tala sin musikalske identitet som blander R&B/soul med romantikk, eksistensialisme og filosofi. Inspirasjonskildene er musikalske og litterære ikoner som Lauryn Hill, Erykah Badu, D’Angelo, Maya Angelou, Zadie Smith og, ikke altfor oppstemte, Sylvia Plath. Albumet markerer en ny og spennende fase i karrieren, og forhåpentligvis skiller artisten, som for tiden deler sitt liv mellom London og Los Angeles, seg noe ut i en ellers så hektisk musikkverden.

Det er som oftest snakk om kunstnerisk og personlig utvikling når en artist kommer med en langspiller, og for Hope Tala har denne vært en mulighet til å vokse på flere nivåer. Singlene «I Can’t Even Cry», «Shiver» og «Jumping The Gun» er solide teasere for et album som byr på hele 16 låter. Det er lenge, og som oftest altfor langt. Men så er det noe med kvaliteten, da. Med fare for å banne skikkelig i soul-kjerka; men britene presenterer periodevis vesentlig mer friske soul-artister enn det USA klarer å vrenge opp. Dette er selvsagt en voldsom generalisering, men denne skiva blir bedre og bedre for hver omdreining. Den har rett og slett ikke alt det overproduserte sølet som amerikanerne så gjerne omfavner.

Hope Tala unngår nemlig de åpenbare fellene, og på dette rimelig jevne albumet er det noen ordentlig fine spor som stikker seg ekstra ut. Sjekk ut den deilige flyten på «Lights Camera Action», neo soul-kule «Magic Or Medicine» eller soul-jazz-pregete «Breaking Isn’t What A Heart Is For». OK, det finnes enkelte elementer som gir amerikanske vibber, men det er egentlig uunngåelig når det er snakk om soul og R&B. På den annen side oppleves ikke helheten å være dynket i intetsigende mainstream-marinade. «Bad Love God» med sine elegante basslinjer er stilig, og «A Story To Tell/Where I Begin», med sin lette bossanova-stemning, synes å mane fram sommeren. I hvert fall vårfølelsen.

På «Hope Handwritten» fortsetter Hope Tala å holde på den varme, lekne tonen som er blitt hennes varemerke selv om tekstene drar oss gjennom alskens utfordringer. Musikken hennes er mer enn bare komposisjoner. Låtene er som trygge havner for lytterne, der man kan finne en form for trøst når kjærlighet og relasjoner reflekteres på hjemmebane, i nærsamfunnet eller på kloden for øvrig. Hope Tala har et humoristisk syn på livet og en visjon om en bedre verden, hvor sommeren aldri tar slutt, politiet og fengslene er borte, og utdanning er gratis for alle. Denne utopiske visjonen speiles i musikken hennes, som er preget av håp, motstandskraft og forandring.

Hope Talas musikk navigerer gjennom følelser, minner og kreativ utforskning. Med fin sjangerflyt, poetiske tekster og innovative produksjonsvalg skaper hun her en lyd som kjennes nostalgisk og moderne på samme tid. «Hope Handwritten» er et album der melodiene vokser med hver lytting, og etter hvert som de nøye gjennomtenkte detaljene trer fram, føles det som om Hope Tala vever sin egen sjel inn i hvert ord og hver tone.

Foto: Playground Norge