The Teardrop Explodes – «Kilimanjaro»
(Mercury Records, 1980)
Nerven og arven som fortsatt inspirerer generasjoner.
Liverpool-bandet The Teardrop Explodes var et av mange band som oppsto på den britiske post-punk-scenen mot slutten av 1970-tallet. Ledet av den karismatiske og eksentriske Julian Cope, kombinerte bandet elementer av neo-psychedelia, post-punk og new wave til en egenartet musikalsk signatur som satte dem på kartet over minneverdige aktører, sin korte karriere som band til tross. Debutalbumet, «Kilimanjaro», ble først utgitt i oktober 1980 og hadde den lettkledte arbeidstittelen «Everyone Wants To Shag The Teardrop Explodes». På samme måte som arbeidstittelen ble endret, ble også originalcoveret forandret da bandet kom med en reutgivelse året etter. Da var bildet av bandmedlemmene byttet ut med ruslende sebraer foran fjellet «Kilimanjaro».
Julian Cope er en kunstner med mange slag. Etter oppløsningen av The Teardrop Explodes i 1982, gikk han videre til en fascinerende solokarriere som spenner fra psykedelisk rock til eksperimentell musikk. Albumer som «Peggy Suicide» og «Saint Julian» viste Copes evne til å ta for seg både personlige og globale temaer gjennom musikken. Hans lidenskap for arkeologi har dessuten resultert i bøker som «The Modern Antiquarian», hvor han blant annet har kartlagt antikke monumenter i Storbritannia. Ble det nevnt at mannen er eksentrisk?
Da er det sannsynligvis ikke så rart at «Kilimanjaro» framstår som en eklektisk blanding av fengende melodier, energiske rytmer med bruk av synthesizere og trommemaskiner. Albumet balanserer elegant mellom det eksperimentelle og det lettfattelige, med høydepunkter som singelen «Reward» der blåsere og Copes engasjerende vokal driver låta framover. Andre låter som virkelig sniker seg inn er «Treason (It’s Just a Story)» og «Sleeping Gas». En interessant detalj er at låta «Books» opprinnelig ble skrevet av Julian Cope og Ian McCulloch i deres tidligere kortlivede band, The Crucial Three. Ian McCulloch, som senere grunnla et annet Liverpool-band, Echo & The Bunnymen, spilte inn samme låt under tittelen «Read It in Books». Denne typen krysskopling av ideer var typisk for det innovative musikkmiljøet, men akkurat her må det sies at Echo & The Bunnymens versjon er tøffest. Dog setter åpningssporet «Ha Ha I’m Drowning» standarden med stilig synth-teppe i en herlig miks av new wave og post-punk.
Siden Julian Cope selv er walisisk kan man bare spekulere i om det var derfor skiva ble innspilt i det legendariske Rockfield Studios i nettopp Wales, eller om det rett og slett skyldtes at dette studioet langt ute på den walisiske landsbygda var et ypperlig sted for kreative sjeler å henge. Antakelig det siste. Albumtittelen, «Kilimanjaro», henviser altså til det majestetiske fjellet i Tanzania, men av hvilken grunn, vites ikke. Kanskje speilet det bandets fascinasjon for det surrealistiske og eksotiske? Uansett kan man jo ha en tilnærming om at det audiovisuelle uttrykket reflekterer bandets filosofi; nemlig alltid å være litt utenom det vanlige og med en dragning mot det uutforskede. Dette er selvsagt bare en tolkning.
Med «Kilimanjaro» beviste The Teardrop Explodes at de kunne bryte grenser og gjøre noe nyskapende. Albumet står som en markør for kreativitetens kraft og en påminnelse om at avantgarde musikk kan være utfordrende og kul på samme tid. The Teardrop Explodes brakte psykedeliske elementer tilbake til det som etter hvert skulle vise seg å bli britisk rocks domene; post-punken, og «Kilimanjaro» er ganske enkelt et strålende verk som viser The Teardrop Explodes’ tidløshet.
