Happy Mondays – «24 Hour Party People»
(Factory Records, 1987)
Salford-bandet Happy Mondays dukket opp på Manchesters musikkscene allerede i 1980, men det var ikke før i 1987 de albumdebuterte med den klingende tittelen «Squirrel And G-Man Twenty Four Hour Party People Plastic Face Carnt Smile (White Out)». Kvintetten med frontfigur Shaun Ryder, skulle spille en avgjørende rolle i å forme Madchester-bevegelsen utpå 80-tallet og godt inn i 90-årene. På et senere tidspunkt ble DJ og perkusjonist Mark ‘Bez’ Berry innlemmet i bandet. Med Bez’ passe koko scenetilstedeværelse, fikk rave– og konsertpublikummet noe å henge med på der han danset med denne passe syreglade mandagsgjengen. Happy Mondays hadde flere å leve opp til musikalsk, særlig med tanke på at Manchester allerede var kjent for band som The Buzzcocks, The Smiths og Joy Division, senere New Order. I tillegg kom The Stone Roses durende på sidelinja. Det skremte dem åpenbart ikke.
Happy Mondays’ musikk var en underlig miks av alternativ rock, house, avant-funk og psykedelisk pop. Dette særegne universet fanget sjelen til den nordvest-engelske byens vibrerende kultur. Blant deres mange friske låter skiller «24 Hour Party People» seg ut som en viktig markør fra denne epoken. Låta ble første gang utgitt i oktober 1987 som en del av nettopp skiva «Squirrel And G-Man Twenty Four Hour Party People Plastic Face Carnt Smile (White Out)». Dette fascinerende albumet ble spilt inn i Fire House Studios i London med Velvet Underground-legenden John Cale bak spakene. Skiva er i ettertid blitt anerkjent for sin lekne og eksperimentelle stil. En slik umiddelbar oppfatning kan ikke Cale ha hatt. Til tross for hans ekspertise, viste samarbeidet seg å være utfordrende. Innspillingen var preget av Happy Mondays på sitt mest uforutsigbare, der de festet like hardt som de jobbet. Kanskje var det akkurat dette som ga albumet en såpass autentisk og rå energi? Tross alle problemer, ble albuminnspillingen fullført med singelen «24 Hour Party People» som ett av sporene.
«24 Hour Party People» er en gøyal blanding av funk og post-punk, fylt med smittende driv og interessante melodiske vendinger. Tittelen framstår som en hyllest til Manchesters berømte natteliv på 1980-tallet, og det gir fullstendig mening når man hører den upolerte og uskolerte party-vokalen til Shaun Ryder. Samme tittel er også brukt i Michael Winterbottoms film fra 2002 hvor den livlige atmosfæren knyttet til Manchester by og musikkliv, og selvsagt plateselskapet Factory og den sagnomsuste nattklubben The Hacienda med Tony Wilson i spissen, illustreres. Gjennom denne filmen vises en heftig reise i en verden av endeløse fester og kunstnerisk innovasjon. Så, når julefreden nå senker seg over det ganske land, er det bare å huske at det er nøyaktig én uke til nyttårsaften. Du har med andre ord fått en spilleliste å bruke til den kvelden med «24 Hour Party People» som topping. Step On!