22-Pistepirkko – «Coffee Girl»
(Bone Voyage Records, 1994)
Fra den finske kommunen Utajärvi i Nord-Finland steg 22-Pistepirkko fram som en av landets mest særegne musikalske eksportartikler utover 90-tallet. Bandet som ble dannet allerede i 1980, består av brødrene Asko og PK Keränen, samt kompisen Espe Haverinen. Til å begynne med var de et Ramones-inspirert punkband, men det tok ikke lang tid før trioen fant sin egen musikalske stemme, som ble en blanding av alt fra punk, garasjerock, blues og eksperimentelle elektroniske elementer. La oss kalle dette en form for nordisk utforskende indierock, som nærmest har gitt 22-Pistepirkko kultstatus, spesielt i Europa.
En av bandets mest chille låter er «Coffee Girl» fra albumet «Rumble City, LaLa Land» som ble utgitt i 1994. Albumet markerer et høydepunkt i deres karriere, der 22-Pistepirkkos sjarmerende musikkstil fikk flere enn egne landsmenn til å åpne øyne og ører. «Coffee Girl» er en blanding av alternativ rock og eksperimentell pop. Låta er i praksis ganske enkel, og teksten enda enklere. Likevel er det noe med den melodiske kvaliteten som gjør den både mystisk og tilgjengelig på samme tid. Her er lavmælt vokal, lett sump-rock-komp, og i stigende grad en melodisk framdrift med både elektroniske og strykerbaserte elementer som etter hvert støttes av akustiske gitarers driv. Man får noe av den samme følelsen som da Crosby Stills & Nash «strenget opp» sin «Suite: Judy Blue Eyes» en gang på 60-tallet. Uansett passer finnenes korte fortelling om nostalgisk kjærlighet, der «Coffee Girl» sannsynligvis er en spesiell person for låtsnekkerne, fint med det yrende kafélivet i Norden på midten av nittitallet.
«Rumble City, LaLa Land» ble spilt inn i Helsingfors og utgitt på 22-Pistepirkkos eget plateselskap, Bone Voyage Recordings. Bandet tok hånd om det meste selv, fra innspilling til produksjon. Denne DIY-holdningen har vært basis i 22-Pistepirkkos suksess. Ved å ha kontroll over hele den kreative prosessen har de sikret at musikken alltid gjenspeiler deres kunstneriske visjon. Bandets reise fra et lite sted i Nord-Finland til europeiske scener er besnærende. Det viser i alle fall at man kan oppnå mye når dedikasjon og innovasjon veves sammen. Selv tretti år senere står «Coffee Girl» igjen som en låt som fremdeles gir lytterne rom til å drømme, tolke og oppleve musikk på sine egne premisser.