Alice Cooper – «I’m Eighteen»
(Warner Bros. Records, 1970)
Detroit-fødte Vincent Damon Furnier skapte en av popkulturens mest særegne figurer, og revolusjonerte samtidig rocken med sin teatralske stil og sjangeren som senere ble kjent som shock rock. Med en musikkhybrid av hard rock, proto-punk og glam rock startet han karrieren som frontfigur i bandet som bar hans artistnavn, Alice Cooper, før han senere gikk solo. En av hans mest kjente låter, «I’m Eighteen», markerte et tidlig gjennombrudd og ble en låt som mange ungdommer på 70-tallet kunne identifisere seg med. Utgitt som førstesingle i 1970 og inkludert på tredjealbumet «Love It To Death» året etter, var dette låta som virkelig satte Alice Cooper på kartet.
«I’m Eighteen» ble spilt inn i RCA Studios i Chicago, med Bob Ezrin som produsent. Samarbeidet med Ezrin, som senere skulle bli en av Alice Coopers viktigste partnere gjennom karrieren, startet altså her. Den gang var Ezrin relativt ny i bransjen, men han bidro med en skarp, musikalsk visjon som skulle vise seg å være avgjørende for bandets suksess. Opprinnelig var låta mer psykedelisk og vesentlig lengre med tittelen «I Wish I Was 18 Again». Festlig nok var ikke Vincent Furnier selv mer enn 22 år da den nedkuttete singleversjonen «I’m Eighteen», som endelig låttittel, kom ut. Låta har den tidlige hardrockens energi med et snev av proto-punkens attitude. Bygget rundt et enkelt, men stilig gitar-riff, traff budskapet ungdommens frustrasjon over å være fanget i overgangen mellom barndom og voksenliv. Tekstene uttrykker forvirringen over ikke å føle seg hjemme noe sted; for gammel til å være et barn og for umoden til å være voksen.
Utgivelsen av singelen var egentlig den kommersielle syretesten for bandet, og «I’m Eighteen» ble et vendepunkt for Alice Cooper. Låta nådde 21. plass på Billboard Hot 100, noe som skaffet bandet en platekontrakt med Warner Bros. Suksessen gjorde det mulig for bandet å utvikle sine sceneshow, kjent for teatralsk dramatikk og makabre innslag, som skulle bli en signatur for dem. Med teksten fanget Alice Cooper tidsånden og låta ble et symbol for ungdommens identitetskamp. «I’m Eighteen» ble på mange måter en slags bro mellom rockens tradisjonelle uttrykk og den gryende punkbevegelsen. Flere artister har trukket fram låta som en viktig inspirasjonskilde. Blant dem var John Lydon som, etter å ha mimet låta på en underlig audition i punkesjappa SEX til Vivienne Westwood og Malcolm McLaren i 1975, ble til Sex Pistols-vokalisten Johnny Rotten. «I’m Eighteen» markerte altså ikke bare starten på Alice Coopers storhetstid og en ny æra innen rockemusikken, den var også indirekte årsak til startskuddet for McLarens punkere i England.