Juleluke 10, 2024

The Black Keys – «10 Lovers»

(Nonesuch, 2014)

Dannet i 2001, og bestående av de to medlemmene Dan Auerbach på gitar og vokal, og Patrick Carney på trommer, har The Black Keys utviklet seg fra å være et DIY-band med enkel melodisk garage rock-lyd, til å bli profesjonelle lydmakere med mer kompleks musikalsk stil som kombinerer soul, blues, psychedelia og indierock. Med låter som «Lonely Boy» og «Gold On The Ceiling» fra det definitive gjennombruddsalbumet «El Camino», og en rekke andre særegne låter med særlig Auerbach-stempel, er like fullt «10 Lovers» en ganske så behagelig og interessant låt fra det påfølgende albumet «Turn Blue».

Deres åttende album, som kom ut i 2014, markerte et stilmessig vendepunkt fordi den gitardrevne lyden hadde fått mer kjøtt på beinet. En form for 70-tallsbasert synth-kjøtt. Sammen med produsenten Danger Mouse bak spakene i studioet, begynte Ohio-duoen å eksperimentere med et fyldigere lydbilde som bar preg av psykedeliske rytmer og elektroniske innslag. «Turn Blue» var en naturlig videreutvikling av bandets musikalske uttrykk, og låta «10 Lovers» står ut som et perfekt eksempel på dette nye og mer eksperimentelle soundet. «10 Lovers» framstår, som The Black Keys alltid pleier å gjøre; altså melodisk, men det er helt tydelig flere pop-elementer her enn tidligere. Rent rytmisk har låta et deilig driv, og teksten beskriver et forhold der kjærligheten har forvitret, men at det likevel er en tung følelse som rår; som om det gjaldt flere brudd på samme tid.

Selv om låta er veldig radiovennlig, er det likevel ikke slik at «10 Lovers» gir helt slipp på det som var, for vi kan fint høre hvordan The Black Keys kombinerer den gamle blues– og garage-innflytelsen med de ny-psykedeliske elementene og moderne produksjonsteknikk på «Turn Blue». «10 Lovers» handler om livets relasjonelle endringer til tross for at man som oftest har et anker i bunn. I et større tolkningsperspektiv illustrerer kanskje låta derfor også hvordan The Black Keys, gjennom blanding av forskjellige stilarter, er blitt et band på kontinuerlig kreativ ferd selv om de holder relativt godt fast på sine musikalske røtter.