The Temptations – «Cloud 9»
(Gordy Records, 1968)
The Temptations startet opp i Detroit, altså i samme by som det sagnomsuste plateselskapet Motown var lokalisert. I 1960 slo to lokale vokalgrupper, The Distants og The Primes, seg sammen og dannet det som skulle bli en av de mest innflytelsesrike institusjonene i USAs musikkhistorie. Gjennom 60- og 70-tallet ble The Temptations kjent for sine fløyelsmyke harmonier, og med en svært ambulerende besetning var de i stand til å tilpasse seg tidens endringer. På 60-tallet var de mest assosiert med romantiske ballader som eksempelvis «My Girl», men i 1968 tok de et drastisk skritt i ny retning med låta «Cloud 9». Dette markerte et kraftig stilbrudd, og var starten på gruppas utforskning av psykedelisk soul, en sjanger som kombinerte tradisjonell soul med funky rytmer og psykedeliske elementer. Stilskiftet skyldtes visstnok at ett av medlemmene i The Temptations, Otis Williams, hadde introdusert Sly & The Family Stones single «Dance To The Music» til produsent og låtskriver Norman Whitfield i forkant.
«Cloud 9» som også er tittelsporet på albumet som kom året etter, ble ikke bare et kommersielt gjennombrudd, men også et kulturelt statement. Låta var skrevet av Norman Whitfield og Barrett Strong og innspilt i Motowns berømte Hitsville U.S.A.-studio. Låta var en refleksjon av de sosiale og politiske endringene som foregikk i USA på denne tiden. Borgerrettighetsbevegelsen med kampen mot raseskillet og økonomisk urettferdighet var på sitt høydepunkt, og «Cloud 9» ble en metafor for flukt fra de harde realitetene. Whitfield understreket at tittelen ikke handlet om narkotikabruk, men om behovet for å få en midlertidig pause fra livets utfordringer.
Låta ble også viktig på en annen måte, for under innspillingen valgte gruppa å endre sin tradisjonelle tilnærming. Alle medlemmene bidro nå med solovokal på hvert vers i stedet for å ha én hovedvokalist, noe som ga «Cloud 9» en helt ny dynamikk. Dette kan tolkes som et oppgjør med en tidligere internkonflikt, der det forhenværende medlemmet David Ruffin påberopte seg en mer dominerende rolle. Ruffin anså seg selv som hovedvokalist, og hadde ambisjoner om å bli den store stjerna, på linje med vokalister som Smokey Robinson i The Miracles og Diana Ross i The Supremes. Ruffin presset på for at gruppa skulle endre navn til David Ruffin & The Temptations, men i stedet fikk han sparken. Dette bidro til at «Cloud 9» også symboliserte kollektivt samarbeid og enhetstankegang.
Med Dennis Edwards inn for Ruffin, ble «Cloud 9» en enorm suksess og The Temptations vant Motowns første Grammy-pris. Låta gjorde sågar at andre Motown-artister kastet seg på den psykedeliske soul-bølgen. Edwin Starr (ja, han med «War») og The Undisputed Truth var et par av dem, og denne psykedelia-inspirerte stilen var i en periode selve signaturen i Norman Whitfields produksjoner. «I Heard It Through The Grape», som mange kjenner med Marvin Gaye og Creedence Clearwater Revival, var også en single av The Temptations. Det samme var «Papa Was A Rollin’ Stone», som fikk sin renessanse med George Michaels live-opptreden i 1991. Det er mange gjenkjennbare soul-elementer i «Cloud 9». Dessuten føles det som Isaac Hayes og Curtis Mayfield skjelet litt til den psykedeliske sjangeren før deres respektive soundtracks til filmene «Shaft» og «Superfly» kom ut. «Cloud 9» reflekterer en periode med store sosiale og kulturelle endringer, og overgangen til psykedelisk soul tiltrakk seg et yngre og mer politisk bevisst publikum. The Temptations satte med «Cloud 9» både sitt politiske og kulturelle preg på soulmusikken.