Storveis soul

Michael Kiwanuka må være en av de mest fascinerende stemmene i dagens musikklandskap. Denne 36 år gamle londoneren har en egen evne til å smelte sammen sjangere som soul, folk og rock til tidløs lyd på høyt nivå, og når leverer han jaggu igjen. For litt over ti år siden kom jeg over en samleskive i regi av et engelsk musikkmagasin, og på denne oppdaget jeg den briljante låta «Tell Me A Tale». Det var mitt første møte med Michael Kiwanukas verden. Samme låt var selvsagt med på debutalbumet «Home Again» i 2012. Med dette introduserte han en varm og retro-inspirert lyd, med lavmælt smartness, deilig bass, elegante gitarer, behagelig koring og tverrfløyter som noen av ingrediensene i landskapet. Samtidig føltes denne musikken frisk og overraskende moderne. Albumet kom høyt på UK Albums Chart og etablerte Kiwanuka som en spennende fyr å følge. Siden den gang har jeg lyttet meg gjennom timevis av god folky soulrock.

Gjennom karrieren har Michael Kiwanuka vist seg som en artist med et særegent talent, og jeg drister meg til å sammenlikne hans musikk med strålende artister fra fortiden, som eksempelvis den amerikanske soul-legenden Bill Withers og den engelske singer-songwriteren Labi Siffre. Med oppfølgeralbumet «Love & Hate» tok Kiwanuka et nytt steg mot den lyden han befatter seg med i dag. Særlig låta «Cold Little Heart» står ut på dette albumet. Like fullt er det det forrige selvtitulerte albumet fra fem år tilbake som trumfer det meste, for dette er en helt ellevilt bra skive. På «Kiwanuka»-skiva er det ingen svake låter. Alt er bra! Du kan jo starte med låter som «You Ain’t The Problem», «Piano Joint (This Kind Of Love)», «Hero» og «Solid Ground». Liker du dette, er det bare å fortsette inn i 2024, for årets utgivelse «Small Changes» følger opp dette musikalske mesterverket rimelig greit.

Når Michael Kiwanuka nå vender tilbake med «Small Changes» er det igjen bare å dra fram superlativene. Nok en gang mestrer han å bygge videre på forgjengerens fundament, og i tråd med alderen viser Kiwanuka seg som enda mer moden og reflektert. Det er en stoisk ro over ham, og låter som innledende «Floating Parade», og særlig soul-jazzy «Rebel Soul» og «The Rest Of Me» viser at han er i stand til å raffinere låtmaterialet ytterligere. «Lowdown (part i)» synes å ha en dose av Damon Albarn-vibber i seg, mens instrumentale «Lowdown (part ii)» har åpenbare referanser til Pink Floyd. Ikke bare er klangen i gitaren tilnærmet lik David Gilmours solopartier på «Shine On You Crazy Diamond»; denne låtas partier har sågar vendinger som fort kunne vært forlengete varianter av nettopp den store Floyd-klassikeren. Til og med hammondorgel-lyden er på plass på denne relativt korte snutten av en single. En instrumental single, faktisk.   

Med «Small Changes» fletter Kiwanuka igjen det personlige sammen med det universelle når han reflekterer over egne livserfaringer. Formidlingen om hvordan selv små endringer i livet kan ha store emosjonelle og praktiske innvirkninger på tilværelsen er elegant, og låter som «One And Only» og «Four Long Years» utstråler også dette. Det er noe med den subtile stemningen denne herremannen skaper, muligens en form for flytende ydmykhet, noe som ikke alltid kan sies å være til stede i dagens musikklandskap. Nå skal det sies at Kiwanuka ikke er helt alene om å skape et vakkert lydbilde. Samarbeidet med stjerneprodusentene Danger Mouse og Inflo har nemlig gitt albumet en rik og nyansert lyd som trekker på inspirasjoner fra fortiden uten å skjærerappe altfor mange elementer derfra.

Michael Kiwanuka viser med sin fjerde langspiller atter en gang hvorfor han fortjener et enda større publikum. «Small Changes» forener soul og stilig produksjon, og skaper en lyd som både er storslått og jordnær. Selv om Kiwanuka ikke klarer å leve helt opp til det eksepsjonelle albumet fra 2019, balanserer han likevel sømløst mellom en musikalsk arv og nåtidens impulser. Summen av dette gir et ektefølt uttrykk med kvalitetsmessig finfine arrangementer. Liker du moderne artister som Curtis Harding, Black Pumas og Sault, kan det være greit å vite at Michael Kiwanukas verden framstår som en herlig og sjelfull kombinasjon av disse.