Kate Pierson – «Radios And Rainbows» (SongVest Records, 2024) Groovy popmusikk fra The B-52s’ mest kjente stemme. Husker du Catherine Elizabeth Pierson? Ikke det, men Kate Pierson, da? Hun gøyale og lystige dama med det røde håret og den særegne stemmen fra
Bright Eyes – «Five Dice, All Threes» (Dead Oceans, 2024) De alternative Ohama-folkrockerne rører ved følelsene. Amerikanske Bright Eyes med Conor Oberst i spissen feirer i prinsippet 30-årsjubileum neste år, og med sine nåværende, og etter hvert så trofaste våpendragere Mike Mogis
Blossoms – «Gary» (ODD SK Recordings, 2024) Bandet fra Greater Manchester konverterer indierock til annerledes gorillapop. Stockport-bandet Blossoms har holdt på i drøye ti år. Med sin indiepoprock-pakke har de trillet ut noen skikkelige ørevennlige perler hvor svært melodiøse poplåter bygget på
Anciients – «Beyond The Reach Of The Sun» (Season Of Mist, 2024) Canadierne navigerer presist i et vidåpent univers. I en sjanger så vid og åpen som progressive metal, er det store rom å leke seg i. Mange forsøk strander i rot
David Gilmour – «Luck And Strange» (Sony Music, 2024) Gammel traver er fortsatt god. Det er nå 46 år siden David Gilmours selvtitulerte debutsoloalbum kom ut. Det var en særdeles trivelig utgivelse for både Pink Floyd-fans og andre musikkinteresserte, der låter som
Nilüfer Yanya – «My Method Actor» (Ninja Tune, 2024) Spennende tredjealbum fra den kreative londoneren. Nilüfer Yanya er en av de mer interessante artistene som har sneket seg inn på den britiske alternativscenen de siste årene. Med sin låtskrivingsstil, hvor tekstene ofte
The Heavy Heavy – «One Of A Kind» (ATO Records, 2024) De engelske retro-vennene debuterer endelig med en hel langspiller i egendefinert tidsmaskin. Det relativt nye Brighton-bandet The Heavy Heavy har vi allerede fått et fint forhold til. Både konserten i Oslo
Mercury Rev – «Born Horses» (Bella Union, 2024) Er det en hest, er det en fugl…det er en rev; jepp, Mercury Rev i en litt annen drakt. New York-bandet Mercury Rev har holdt på med sine eksperimentelle viderverdigheter siden 1989. Under ledelse
The The – «Ensoulment» (Cineola Ltd / earMUSIC, 2024) Drøye tretti år senere fant Matt Johnson ut at det var på tide med en oppfølger til «Dusk». I hvert fall tilsynelatende. Vi starter umiddelbart med «Dusk» som referanse selv om dette ikke
Nick Cave – «Wild God» (Play It Again Sam, 2027) Dersom formålet var å skape noe vakkert ved å omforme sorg til kjærlighet, har den australske nestoren klart det med glans. Hva kan man egentlig skrive om Nicholas Edward Cave, for de
