Les Big Byrd – «Diamonds, Rhinestones And Hard Rain»
(Chimp Limbs, 2024)
Svenskenes nyeste tilskudd i diskografien viser bandets vilje til å eksperimentere videre med alskens uttrykk som tangerer det psykedeliske landskapet.
Stockholm-bandet med det snåle navnet Les Big Byrd ble dannet av Joakim Åhlund og Frans Johansson i 2011. I dag består bandet består av fire medlemmer; nevnte Åhlund, også kjent fra Teddybears Sthlm og Caesars, og Johansson med bakgrunn fra Fireside, samt Nino Keller fra Caesars og The Slaves og Martin “Konie” Ehrencrona. Konstellasjonen har etablert seg som en spennende aktør innen krautrock og psykedelisk rock, en stil de har perfeksjonert gjennom årene.
Les Big Byrds kule debutalbum, «They Worshipped Cats», kom ut i 2014 og viste allerede da bandets særegne evne til å kombinere krautrock-tendenser og psykedeliske elementer. Med denne skiva startet reisen som innebar, og fortsatt innebærer leking med hypnotiske rytmer og atmosfæriske lyder. En av de mer kjente låtene fra debutalbumet er «Tinnitus Ætérnum», som også finnes på deres EP «Back To Bagarmossen», som igjen er en låt på «They Worshipped Cats». Sirkelens ende var dermed på plass før Les Big Byrd utga sitt andre album «Iran Iraq Ikea» fire år senere. Oppfølgeren avviker fra debuten siden lydbildet snarere kan anses som en slags miks av poprock og kraut enn psykedelia. Like fullt viste bandet evne til å håndtere flere stilarter på en kreativ måte. Det samme kan for så vidt sies om tredjealbumet «Eternal Light Brigade» hvor små innslag av prog, “E.L.O.”-synth og tidvis rytmemonotoni slår inn i et ellers så friskt rockelandskap.
På Les Big Byrds nyeste album, «Diamonds, Rhinestones And Hard Rain» er det mer som minner om tilbakekomst til utgangspunktet, men med vesentlig mindre vokal. Seks spor på cirka førti minutter vitner om minst et par låter av lengre karakter, og åpningsinstrumentalen «Mareld» med sine drøye ti minutter er en av dem med sin gradvise volumøkning av herlig psykedelisk lyd. «Curved Light» og «Lycka Till På Färden» følger på med flere instrumentale viderverdigheter. Selv om dette ikke direkte låter som Pink Floyd, er det noe med alle lydene som framføres som drar tankene inn mot tidlige Floyd-låter som «One Of These Days» fra «Echoes» og «Set The Controls For The Heart Of The Sun» fra «A Saucerful Of Secrets». Vokalen kommer på tittelsporet, og dette er rett og slett en strålende låt med en anelse surf-gitarer og stilig driv. Dette er også den eneste vokalpregete låta på skiva. «Ensam I stan På Sommarlovet» er en lettere låt med elektroniske rytmer i beste Kraftwerk-stil. Avslutningslåta «The Night Bus» er lengst med sine tolv minutter, og inkluderer elementer som jazz-improviserte messingblåsere, piano og synth. Også begge disse er altså instrumentallåter.
«Diamonds, Rhinestones And Hard Rain» fortsetter å blande psykedelisk rock og krautrock, men svenskene tar også musikken sin i nye og interessante retninger hvor en merkelig form for polert spacerock kombineres med flere industrielle lag av psykedelisk electronica. Hele skiva er som en lett hallusinerende drøm i mid-tempo hvor alt fra putekrig, undervannssvømming og paragliding kunne vært overlappende temaer uten logisk relevans. Liker du Les Big Byrds landsmenn «The Soundtrack Of Our Lives, amerikanske The Brian Jonestown Massacre eller Moon Duo, australske King Gizzard & The Lizard Wizard eller britiske Spiritualize…eller Pink Floyd, for den saks skyld, er det bare snurre Les Big Byrds siste album til det fulle. Har du ikke noe forhold til disse bandene, bør du lytte på «Diamonds, Rhinestones And Hard Rain» likevel, for denne skiva kan fort bli en overraskende positiv opplevelse.
