Gjesp

I 2008 dannet Greg Gonzalez bandet Cigarettes After Sex i sin hjemby El Paso i Texas. Bandnavnets opprinnelse skyldes visstnok en venninnes hang til å fyre opp en sigarett etter, ja, nettopp… Besnærende navn, men så var det musikken, da. Gonzalez’ svevende, behagelige og nærmest androgyne vokal skaper sammen med det drømmende musikklandskapet en slags eterisk utgave av Placebo, med sine inspirasjoner fra enkelte av 80- og 90-tallets 4AD-konstellasjoner og neo-psykedelia. Dessverre er det ikke så mye å spore av disse i selve lydbildet, eller jo, muligens bittelitt av Mazzy Star og en dose This Mortal Coil. Etter det selvtitulerte debutalbumet i 2017 med påfølgende «Cry» to år senere, etablerte Cigarettes After Sex seg som et slags ambient pop/slowcore-band. De er sågar omtalt som shoegaze-band. Joda, nåværende trio som også inkluderer bassist Randall Miller og Jacob Tomsky på trommer, bidrar med sitt på Gonzalez’ introspektive reiser, men musikken kan ikke betraktes som typisk shoegaze. Like fullt er jeg ikke i tvil om at de kan «innadvendte» i timevis mens de særs omhyggelig studerer lissene på fottøyet sitt, samtidig som følelsesladde toner tumler ut av lydanlegget.

For det er slik Cigarettes After Sex låter. Deres karakteristiske trekk er rolig og drømmende musikk, hvor alt synes å sveve døsig av gårde mens lengselen etter kjærlighet i en eller annen form melder seg. Da debutalbumet kom ut, skapte det en viss nysgjerrighet, men det tok liksom ikke av. For ordens skyld; det gjør det aldri med Cigarettes After Sex, men de hadde noen låter som stakk seg ut i denne Twin Peaks-liknende tåka. Singlene «K.» og «Sweet» viste at her var det faktisk nyanser i et ellers så tettvevd bomullsteppe for soveromsøvnige svevefjes. For egen del måtte albumet «Cry» til for at jeg skulle gi denne hypen en sjanse igjen. Låtene «Kiss It Off Me», «Heavenly» og «Touch» ga meg troen på at dette bandet kunne ta steget videre, men akk. Selv om «Cry» er vel verdt å lytte til, holder det med denne skiva med mindre du virkelig trives med tre relativt likelydende album med Twin Peaks-temaer uten Julee Cruise-vokalen. Foruten kreativitet bør Cigarettes After Sex jobbe mye mer med lydproduksjonen; særlig på denne sisteskiva.

Greg Gonzalez opprettholder trenden innenfor selvvalgt svevepop, men når nyeste «X’s» nå er ute, fortsetter Cigarettes After Sex den sedvanlige stilen med lavmælt vokal, disige arrangementer, små sexreferanser, null oppfinnsomhet og svak lyd. Det vil si; dette var sånn passe kreativt for fem til sju år siden, men å si at disse drømmerne utforsker nye musikalske territorier vil være årets overdrivelse. At albumet er dypt personlig får så være. Greg Gonzalez’ vever inn egne opplevelser hvor nostalgi og forhold som går ad undas etter en viss tid er essensen. Utover dette, er det ikke mye å hoppe i taket for selv om det selvsagt er noen fine spor her også. Eller, for å være presis, det er flere fine spor her, men har du hørt Cigarettes After Sex tidligere, vil du overhodet ikke få tilført noe nytt. «X’s» åpner likevel med et passe fint tittelspor, og singlene «Baby Blue Movie» og «Tejano Blue» er helt OK saker.

Du kan gjerne spille de sju andre sporene også, så får du selv velge om du synes dette er hypnotisk eller kjedelig over tid. Fra dette ståstedet er konklusjonen at denne Cigarettes After Sex-skiva kan treffe fansen som aldri får nok, eller treffe folk som aldri har hørt dem før. Dersom du har hørt dem før og har likt noe av det de har produsert, vil følelsen her sannsynligvis være den samme. Du vil nok like deler av dette albumet også, men du vil antakelig, dersom du ikke husker alle sporene til punkt og prikke, ha store problemer med å kople på hvilke album de ulike låtene hører hjemme i ettertid. Emosjoner og eteriske lydbilder er den umiskjennelige oppskriften, men som noen antydet allerede i 2012 da låta «Nothing’s Gonna Hurt You Baby» kom på en EP; dette er en sleeper hit. Grunnen var den gradvise oppvåkningen hos lyttere tross manglende markedsføring. Det er dog flere grunner til at slike låter kan kalles sleeper hits, så da er det bare å lulle seg inn i nesten førti minutter med i overkant daff lyd og vurdere yay eller nay.