Gothic Space Western

Ukjente Droughts fra Nashville kommer sterkt ut av startblokka med dette spennende debutalbumet. Miksen av tyngre riff og pop-pregede låter, gjør det forvirrende å vite hvilken sjangerhatt man egentlig skal ta på seg. Selv hevder bandet å spille gothic space western, og kanskje har de rett i det. Artistene er kompetente på mange områder, deriblant innen miksing. Bassist Chris Baldini er for eksempel medeier i Cloverland Sound Studios med trommis Trevor Hoffort. Dermed har de god kontroll på lydbildet som presenteres. Scott Turek på vokal og akustisk gitar bidrar også til et gjenkjennelig lydbilde, med sin veldig passende vokal.

Det åpner friskt med tittelsporet «Lore», og det kan minne om band som Creed og dets like, som herjet mot slutten av forrige århundre. Låta er av de røffeste på albumet, men på ingen måte for hard i kantene målt opp mot resten av låtene som følger. På «Ready For The Night» er det forståelig at de definerer musikken som gothic space western, der gitarist Augustus Barhorst kjører et less-is-more-konsept i versene. Det er lett å like også denne låta, som frisker det til med post-grunge-stil i refrengene. «Don’t Turn Back» er nok en fengende sak, som fremhever melodiflyt og gotisk bassing. Konseptuelt minner den om noe svenske Port Noir, som vi har omtalt tidligere, eller faktisk noe som Kent kunne funnet på.

«Show Me» drar ned tempoet midtveis på albumet. Og det passer bra, for det blir en bitteliten stilendring herfra og ut, uten at det forringer noe som helst. Låtene «Nebula» og «Tarot» lukter av Depeche Mode-skiva «Songs Of Faith And Devotion» fra 1993. Dermed møter den egendefinerte gothic space western-sjangeren Depeche Mode sin new wave/industrirock-stil, og det gjør låtene virkelig interessante. Instrumentalen «The Mirage» er lounge-aktig, og kunne lett vært bakteppe til en filmscene; i alle fall i starten av låta. Men så skrur Droughts opp samtlige knapper på forsterkerne, og vi ender opp i alternative rockelandskaper. Albumet avsluttes av «Tarot», som igjen hinter i retning av Depeche Mode, krydret med soniske space-lyder fra sin selvdefinerte sjangertilhørighet.

Droughts tar lytteren fra det ville vesten til det ytre verdensrom med «Lore», og sånn sett treffer de blink med sjangeren sin. Dette er, uansett sjanger, en fin samling av låter som kan engasjere folk i hopetall. Så får tiden vise om disse amerikanerne får nok eksponering til å bli oppdaget utover det nordamerikanske kontinentets grenser. Vi i Volum11 gjør vår del av jobben, og belønner «Lore» med en sterk nier på volumskalaen.