The Northern Belle – «Bats In The Attic»
(Die With Your Boots On Records, 2024)
Stine Andreassen fant et lyrisk skattkammer på loftet.
Dette norske americana-bandet med vokalist og låtskriver Stine Andreassen i spissen, har holdt på siden 2012 og debuterte med sitt selvtitulerte album i 2015. Med sin nyeste utgivelse «Bats In The Attic» har bandet i snitt utgitt album omtrent annethvert år, inkludert Spellemannpris-nominerte «Blinding Blue Neon». Og, ja, dette er et band. Da jeg først stiftet bekjentskap med musikken for snart ti år siden, tenkte jeg først at The Northern Belle var Stine Andreassens alter ego eller scenepersona, inntil jeg innså at dette var mer enn hennes eminente stemme akkompagnert av flinke studiofolk.
For dette er en svært dyktig sekstett som i tillegg til Andreassen, består av solide musikere som trommeslager Trym Gjermundbo, gitarist Bjørnar Ekse Brandseth, Marie Tveiten og Ole-André Sjøgren, også på gitarer og koring, og allsidige Johanne Flottorp på kor, med en hardingfele på lur. Utover den offisielle kjernen, har bandet fått hjelp av Karpes bassist Snorre Kiil Saga. Har du ikke sett og hørt The Northern Belle opptre live, bør du komme deg på konsert når de dukker opp et sted i nærheten. Såpass kan jeg si allerede nå. Når man skal følge opp låter som «Don’t You Go, Don’t You Dare», «Gemini», «Remember It», «You’re Gonna Leave», «Annabeth» og «Kaleidoscope Dream», bør plata bli bra. Derfor har besetningen her sørget for at den musikalske farkosten, The Northern Belle, navigerer mer enn effektivt i et hav av ytterst melodiøs country-/indiefolk-pop hvor Nashville tidvis møter Laurel Canyon med lett bris fra vestkysten.
Produktive Andreassen og hennes kumpaner er ikke fremmede for å ta i et kunstnerisk tak. The Northern Belle, som har samarbeidet med finfine artister som Orions Belte (jepp, dette er også en musikalsk konstellasjon), Darling West, Ida Jenshus, Malin Pettersen og Louien samt at de har enkelte forgreninger inn i Silver Lining, hvor også sistnevnte inngår, har mange ideer å leke med. Blant annet har de covret Sufjan Stevens’ «Chicago», hvor flere av ovennevnte artister, og Die With Your Boots On-venninne Signe Marie Rustad har bidratt. Apropos Rustad, så er vel ikke låter som «Astral Plane» og «Stargazer» fra denne sisteskiva så langt unna akkurat hennes landskap heller. Disse låtene kunne fint lagt seg inn blant sporene på Signe Marie Rustads fjorårsutgivelse «Particles Of Faith». Begge er lekre, små folkpop-låter med lett doserte innslag av piano og flytende fioliner i bakgrunnen.
Vokalen til Stine Andreassen er som vanlig upåklagelig, men likevel er det nok låtene med mer tempo som virkelig står fram. «Treat Yourself Better» og førstesingelen «Merchant Navy Hotel» er fyldige og fengende med snertne melodilinjer som bare lyser reiselyst. Nettopp dette temaet ligger visst til grunn for «Merchant Navy Hotel»-sporet siden låta er inspirert av brevvekslingen mellom Stines besteforeldre, der han var på sjøen for seksti år siden. Brevene fant Andreassen på loftet til bestemoren sin i Nord-Norge. Som om ikke det var nok, er også «Japanese» inspirert av ett av de 379 nummererte brevene, og dette viser seg å være personlige betraktninger foredlet til poetisk gull. Her bør man lytte til teksten og forestille seg langdistansekommunikasjon mellom to personer som holder av hverandre mens blekket tørker i dialogutvekslingen. Det gikk an å holde liv i flammen den gangen også, selv uten moderne teknologi.
Med «Higher Power» toner bandet det hele ned igjen, og denne gangen slår vibber fra Velvet Belly inn. Mener du at Anne Marie Almedal sang vakkert på «Undertow» for tretti år siden, står ikke Andreassen tilbake for dette. Lyden av The Northern Belle er vel merke mye mer i folkpop-gata enn den langt mer svevende fløyelsmagen, men det er noe med den beroligende effekten dette norske americana-bandet har. Mer country-lyd skal det bli på «Our Own Frequency» hvor steelgitaren er framtredende. Har du behov for å spe på med mer vestkyst-aktig poprock, er «Fresh Dew Drippin’» en god sak å lytte til. Her er alle instrumentalaktørene rimelig aktive, for lydbildet er voluminøst og flott. Og hører vi innslag av Crosby Stills Nash her også, mon tro?
De elleve sangene på «Bats In The Attic» er en elegant reise mellom rolig, ettertenksom visepop til mer oppstemte og hurtiggående americana-låter med pop-hooks som virkelig svinger. De allerede omtalte brevvekslingene fra en annen generasjon blir strålende formidlet av Stine Andreassen fløyelspopstemme. Arrangementene er gode og produksjonen varmere enn på de første platene. Det kan virke som produsent Marcus Forsgren har videreført dreiningen av gradvis lunere lydbilde fra de to foregående albumene «We Wither, We Bloom» og «The Women In Me», og av en eller annen grunn blir det mer indiepop-preg av dette. Hvis vi stort sett holder oss til norske og svenske referanser, er det nærliggende å spenne over flere variabler enn artistene som er nevnt tidligere, for her kjennes alt fra First Aid Kit, Anne Lise Frøkedal/I Was A King til Euroboys og Thea & The Wild. Thea Glenton Raknes har forresten bidratt på «Treat Yourself Better». The Northern Belle fortsetter å levere sterkt, og du verden som jeg digger de lekne og melodiøse gitarsoloene og annet snacks på de ulike låtene; spesielt de som har litt mer tempo i seg. Også disse deilige harmoniene, da…«Hell & Back», hei Matthew Sweet.
Fra et utenforstående perspektiv, synes denne skiva i utgangspunktet å være et slags konseptalbum om familiehistorie og relasjonelle bånd med både lykkelige og triste utfall. Stine Andreassen oppsummerer selv at når kontrastene i livet drar deg i alle emosjonelle retninger på kort tid, går man inn i en egen sone, og for henne føltes det som «en boble av galskap». Uansett tolkning, er «Bats In The Attic» et hengivent album av funderinger og omsorg gjort på en svært delikat måte. Hyllesten til besteforeldrenes kjærlighetsbånd visualiseres også ganske så fint på coveret der Stine Andreassen, i sin bestefars gamle kystvaktuniform, speider utover havet som bestemoren sannsynligvis gjorde da hennes maskinistutdannete offiser krysset havene; et fiffig symbolsk grep for et godt håndverk.
Foto: Julia M. Naglestad
